Havbunnsskorpe

I dagens verden har Havbunnsskorpe blitt et tema med stor interesse og relevans for samfunnet. Ved å lære mer om Havbunnsskorpe kan vi bedre forstå dens innvirkning på livene våre og verden rundt oss. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Havbunnsskorpe, fra dens historie og utvikling, til dens praktiske anvendelser i hverdagen. I tillegg vil vi analysere hvordan Havbunnsskorpe har påvirket ulike felt og sektorer, og dens rolle i fremtiden. Det spiller ingen rolle om du er ekspert på området eller bare ønsker å lære mer om det, denne artikkelen vil gi en fullstendig og oppdatert oversikt over Havbunnsskorpe.

Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste.

Havbunnsskorpen er tynnere enn kontinentalskorpen, generelt mindre enn 10 km og maksimalt 30 km tykk, og har en gjennomsnittlig tetthet på omtrent 3,3 gram per kubikkcentimeter. Det er viktig å merke seg at tektoniske plater kan bestå av både havbunnsskorpe og kontinentalskorpe, og at grenser mellom plater også kan gå midt over en av typene jordskorpe.

Havbunnsskorpe består primært av mafiske bergarter som er tunge og rike på jern og magnesium (sima), slik som eksempelvis bergartene basalt, diabas og gabbro.[1] Til sammenlikning består kontinentalskorpe (sial) i større omfang også av silikater og aluminium, med lettere, ofte felsiske bergarter som granitt, gneis, sandstein, kalkstein og slamstein.

Se også

Referanser

  1. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 27.
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.