I dagens verden har Hattemaker blitt et tema med relevans og interesse for mennesker fra ulike felt og profiler. Enten de er forskere, fagfolk, studenter eller bare nysgjerrige individer, har Hattemaker fanget oppmerksomhet og skapt debatt i ulike rom. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens globale implikasjoner, har Hattemaker vist seg å være et tema som fortjener å bli utforsket og analysert i dybden. I denne artikkelen vil vi fordype oss i de forskjellige dimensjonene til Hattemaker for å forstå dens betydning og dens konsekvenser for vår virkelighet.
Hattemaker er et tradisjonsrikt håndverksyrke som ble praktisert av fagfolk som var spesialister i fremstilling av hatter. Allerede i 1363 ble det registrert et hattemakerlaug i Nürnberg. På 1700-tallet var det ett av minst 60 håndverksfag som ble praktisert i Norge. I likhet med mange andre håndverksyrker ble også dette utkonkurrert av industriell produksjon. I dag er hattemakerfaget karakterisert som «verneverdig» både i Norge og Tyskland slik at fagkunnskapen holdes i hevd og det er mulig å få en utdannelse i faget.
Tittelen hattemaker brukes av håndverkere som både lager og selger hatter – i første rekke snakker man da om hatter til menn. Hatter til kvinner ble i første rekke laget av modister. Hattemakeren bruker materialer som filt, lerret, tekstil, lær, pels eller strå som råvarer til å fremstille og forme de hodeplaggene som skal produseres.
I folketellingene fra 1801, 1865 og 1875 er det registrert fra ca. 100 til 150 personer med hattemakervirksomhet og relaterte yrker i Norge. 1900-tellingen viser at hattefabrikkene er kommet for fullt og alt i alt er ca. 450 personer registrert med et yrke relatert til hatteproduksjon og -salg. Etter andre verdenskrig har hattens popularittet vært synkende og hattemakere og hatteforretningene har stort sett forsvunnet også i Norge. Hattemakeriet i Trondheim og Hatteholm i Oslo er to unntak.
Klassiske hatter produseres nå oftest av store hattemakervirksomheter som har store deler av verden som marked. Blant disse er f.eks Stetson og Borsalino. Men det finnes fortsatt håndflettede stråhatter på markedet som da selvsagt lages av hattemakere i lavkostland.
Om ikke hodeplagget han laget er udødelig, er hattemakeren udødeliggjort i det norske språk av dikteren Alf Prøysen gjennom tittelen Kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Det brukes i en rekke sammenhenger for å beskrive forskjellene mellom rik og fattig, mellom en betydningsfull og en ubetydelig person.