I dag er Hasapiko et tema som fortsetter å skape interesse og debatt i samfunnet. I flere tiår har Hasapiko vært posisjonert som et tema med relevans på ulike områder, fra politikk til populærkultur. Over tid har Hasapiko utviklet seg og fått nye betydninger og nyanser, noe som har bidratt til at den fortsatt er gjenstand for studier og forskning innen ulike disipliner. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hasapiko, og analysere dens innvirkning og relevans i dag.
Hasapiko (gresk χασάπικο; fra tyrkisk kasap – slakter) er en gresk folkedans fra Konstantinopel. Dansen har utviklet seg fra en mimet sverdkamp som opprinnelig ble utført som militær trening i antikkens Hellas. I middelalderen var den blitt populær underholdning utført av medlemmer av slakterlauget.[1][2] I Konstantinopel under den bysantinske tiden ble den på gresk kalt μακελλάρικος χορός (makellárikos horós, "slakternes dans, μακελλάρioς "slakter").
Hasapiko dannet også grunnlaget for sirtaki.