Hardkokt (litteratur)

I dagens verden har Hardkokt (litteratur) blitt et grunnleggende tema som dekker ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på den globale økonomien, har Hardkokt (litteratur) tatt en dominerende plass i dagligdagse samtaler. Når vi fordyper oss i denne fascinerende verden, er det viktig å forstå viktigheten av Hardkokt (litteratur) og hvordan det påvirker alle aspekter av livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de forskjellige fasettene til Hardkokt (litteratur) og dens relevans i dagens verden, og gi en omfattende oversikt som vil tillate våre lesere å bedre forstå dette spennende emnet.

Hardkokt er en betegnelse på en litterær stil/genre, med opphav i mellomkrigstidens USA.

I utgangspunktet sikter betegnelsen til selve stilen, der alt «bløtt» og overflødig er skåret bort. Tilbake står det beskrivende. Senere er betegnelsen blitt knyttet til fortellingenes handling og persongalleri, og assosieres helst med kriminallitteratur.

Det har vært en utbredt oppfatning at stilen oppsto fordi de sentrale utøverne hadde bakgrunn som journalister. Denne teorien har dårlig dekning i faktiske forhold, og må betegnes som spekulativ.[trenger referanse]

Blant de viktigste «hardkokte» forfatterne kan nevnes Dashiell Hammett, Raymond Chandler, James M. Cain, og etter krigen Ross Macdonald (Kenneth Millar). I Norge Arthur Omre.

Roman noir

Roman noir er en betegnelse på en variant av den hardkokte romanen. Betegnelsen stammer fra de «svarte seriene» europeiske (først franske) forleggere ga ut med amerikansk kriminallitteratur i etterkrigstiden.

Betegnelsen vil ofte, men ikke nødvendigvis, brukes om en kriminalroman. Mens den vanlige kriminalfortellingen oftest fokuserer på oppklaringen av en forbrytelse, vil en noir-fortelling gjerne fokusere på en hovedperson i eksistensiell krise (jf. thriller).

Eksempler på nyere, norsk roman noir er Kjell Ola Dahls Miniatyren og Siste skygge av tvil.