Betydningen av Hardanger Arbeiderblad i samfunnet vårt er ubestridelig. Over tid har Hardanger Arbeiderblad blitt en avgjørende faktor i ulike aspekter av dagliglivet. Fra dens innvirkning på økonomien til dens innflytelse på kulturen, spiller Hardanger Arbeiderblad en avgjørende rolle i å forme dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden relevansen til Hardanger Arbeiderblad og dens rolle på forskjellige områder, samt implikasjonene den har for fremtiden. Gjennom detaljert analyse vil vi forsøke å bedre forstå viktigheten av Hardanger Arbeiderblad i denne stadig skiftende verden.
![]() | |||
Land | Norge | ||
---|---|---|---|
Type | Lokalavis, arbeideravis | ||
Grunnlagt | 1919 | ||
Nedlagt | 1949 | ||
Utgiver | AP, NKP, fagbevegelsen |
Hardanger Arbeiderblad var en norsk lokalavis, utgitt i Odda fra 1919 til 1940, og igjen fra 1945 til 1949. Fra 1923 fram til krigen var det en NKP-avis, etter krigen et fellesprosjekt i regi av fagbevegelsen, støttet av både NKP og AP.
Da avisen ble startet var navnet Hardanger Social-Demokrat. Det var imidlertid en Arbeiderparti-avis, og AP var på begynnelsen av 1920-tallet med i den kommunistiske internasjonalen. Komintern aksepterte ikke begrepet «socialdemokrat» i partipublikasjonenes navn, derfor ble det endret i 1923.
I november samme året skjedde også den store splittelsen i Arbeiderpartiet. Ved bruddet fulgte både partiet i Odda og avisen Norges Kommunistiske Parti, og industristedet på Vestlandet ble et av de stedene NKP sto sterkest i landet. Partiet hadde i mange år både flertall i de fleste lokale fagforeningene, et dominerende Hardanger Arbeiderblad som talerør og styring med det viktige Folkets Hus i Odda. Avisen ble først utgitt en gang i uka, men trappet sent på året 1927 opp til to utgivelser ukentlig
Arbeiderpartiet slet lenge for å bygge seg opp i bygda. Først i 1929 klarte de å utfordre NKPs tilnærmede «informasjonsmonopol». Det gjorde de i første omgang ved å etablere egen «Odda-side» i AP-avisen Bergens Arbeiderblad.[1]
I august 1940 forbød tyskerne NKP og stanset partiets aviser. Siste utgave av Hardanger Arbeiderblad før forbudet kom 14. august 1940. Odda og Tyssedal Faglige Utvalg forsøkte deretter å få ut en lokal avis. Den kom under tittelen Hardanger Folkeblad med ujevne mellomrom fram til juni 1941, før den også ble stoppet.[2]
Frigjøringsdagen 8. mai 1945 tok Det Faglige Utvalg raskt initiativet for å få i gang en avis igjen. Rett etter frigjøringen var det en sterk strømning i arbeiderbevegelsen som ønsket enhet, og i forsoningens ånd ble avisprosjektet nå støttet av både NKP og AP.[3] Den 16. mai forelå derfor første nummer av Folkebladet, «hvori opptatt Hardanger Arbeiderblad og Hardanger Folkeblad». En tremanns, samlende redaksjonskomite skulle styre avisen: En fra NKP, en fra AP og en fra Det Faglig Utvalg.[4] En måned senere skiftet avisen navn, og kom under tittelen Hardanger Folkeblad/Hardanger Arbeiderblad, før den i august samme året skiftet til førkrigsnavnet Hardanger Arbeiderblad.[5]
Forholdet mellom partiene endret seg imidlertid raskt. Opptakten til den kalde krigen kom snart til å prege politikken, og indre strid kom til å prege NKP. Sommeren 1949 oppsummerte man at avstanden mellom AP og NKP var blitt så stor at det ikke lenger var grunnlag for å drive en avis med støtte i de to partiene. Avgjørelsen falt i juni 1949, da Fagforeningenes avis og trykkeri holdt årsmøte i Odda Folkets hus. Et mindretall på 125 stemte for et benkeforslag om å opprettholde Hardanger Arbeiderblad, men flertallet på 164 mente at de to partiene NKP og AP heretter fikk stå for sin avisdrift selv.[6]
I avisens siste nummer avsluttet lederskribenten med et kjent ord fra unionsstriden:
![]() | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |