I denne artikkelen skal vi utforske Harald Franklin Knudsen i dybden og analysere dens innvirkning i ulike sammenhenger. Harald Franklin Knudsen er et tema som har fanget oppmerksomheten til mange de siste årene, og dets relevans fortsetter å øke. Siden det dukket opp har Harald Franklin Knudsen skapt lidenskapelige debatter og vekket økende interesse for studiet. Etter hvert som vi går videre i denne artikkelen, vil vi undersøke betydningen av Harald Franklin Knudsen i dagens samfunn, så vel som dens implikasjoner på ulike områder. Vi vil dykke ned i dens opprinnelse, evolusjon og fremtidsutsikter, og tilby en omfattende og detaljert oversikt over Harald Franklin Knudsen. Gjennom en tverrfaglig tilnærming tar vi sikte på å belyse dette emnet og gi en uttømmende analyse som lar oss bedre forstå betydningen og virkningen i dagens verden.
Harald Franklin Knudsen | |||
---|---|---|---|
Født | 7. apr. 1905![]() | ||
Død | 27. juni 1976[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Sekretær, frontkjemper ![]() | ||
Far | Christen Knudsen | ||
Parti | Nasjonal Samling | ||
Nasjonalitet | Norge |
Harald Franklin Knudsen (født 7. april 1905 i Porsgrunn, død 27. juni 1976 på Tenerife)[2] var medlem av Nasjonal Samling (NS) og i en periode den norske NS-føreren Vidkun Quislings privatsekretær.
Knudsen var sønn av NS-fylkesfører, konsul og skipsreder Christen Knudsen (1873–1964) og britiske Lavinia Laura Franklin (1881–1963). Han tilhørte Knudsen-slekten fra Saltrød ved Arendal, og statsminister Gunnar Knudsen var hans grandonkel.
Sammen med meningsfeller gjorde Knudsen i 1936 innbrudd hos den russiske kommunisten Lev Trotskij, som var i Norge og hadde søkt asyl. Under innbruddet ble det funnet bevis på at Trotskij drev med utstrakt politisk virksomhet under oppholdet, og han ble derfor nektet asyl.[3][død lenke][4]
Den 8. april 1940 leide Knudsen rom på Hotel Continental i Oslo og overnattet der sammen med Vidkun Quisling som gikk i dekning under det tyske angrepet på Norge.[5] Dagen etter var han med Quisling til NRK hvor Quisling annonserte sitt statskupp (Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940).[6][7]
Harald Franklin Knudsen var Quislings privatsekretær fra april 1940, og leder av NS Kamporganisasjon fra oktober 1940 til juli 1941, hvor han så meldte seg inn i Waffen-SS. I 1942 fikk han permisjon derfra for å bli nazi-innsatt generalsekretær i Norges Rederforbund.[8]
I landssvikoppgjøret etter krigen ble Knudsen dømt til seks års tvangsarbeid, 10 års rettighetstap og inndragning av 35 000 kroner.[9] Han opprettholdt kontakten med NS-miljøet, og hadde flere innlegg i NS-avisen Folk og Land, hvor han var medarbeider.[10][død lenke][6]
Han opphold seg i den siste tiden på Tenerife, hvor han døde i 1976.