Hans Petter Bonden
I denne artikkelen vil vi utforske den fascinerende verdenen til Hans Petter Bonden og hvordan den har påvirket ulike områder av samfunnet. Siden opptredenen har Hans Petter Bonden vakt stor interesse og generert relevante diskusjoner rundt viktigheten. Opp gjennom historien har Hans Petter Bonden vært en kilde til studier og refleksjon, og dens innflytelse har i betydelig grad preget utviklingen av ulike disipliner. Slik sett er det relevant å analysere hvordan Hans Petter Bonden har utviklet seg over tid og hvilken rolle den har vært i å forme den virkeligheten vi lever i. I tillegg vil vi ta for oss de ulike perspektivene og meningene rundt Hans Petter Bonden, for å forstå dens sanne dimensjon og omfang. Gjennom en dyp og objektiv analyse søker denne artikkelen å tilby en omfattende visjon av Hans Petter Bonden og dens implikasjoner i dag.
| Hans Petter Bonden | |||
|---|---|---|---|
| Født | 5. aug. 1960[1] | ||
| Død | 9. jan. 2001[1] (40 år) | ||
| Beskjeftigelse | Klarinettist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Petter Bonden (1960–2001) var en norsk klarinettist, i sin tid ansett som en av landets beste.
Han studerte ved Norges musikkhøgskole under Richard Kjelstrup og debuterte i Universitetets Aula med Mozarts klarinettkonsert i A-dur, Bjørn Kruses Lakris (bestillingsverk) og Brahms' klarinettkvintett (1984). Derpå virket han blant annet i Canada med Wyn Davies, og han drev egen musikkforretning i hovedstaden.
Priser
- Statens arbeidsstipend 1987 på kroner 75 000 kroner
Utgivelser
- Mozart, Schubert og Cahuzak (Simax, 1988). Med Einar Henning Smebye og Lars Anders Tomter
- Unplugged Mozart and Rypdal (Mind the Gap Productions, 1988). Med Oslo Sinfonietta dirigert av Christian Eggen.