Hans Jørgen Darre-Jenssen
I dag fortsetter Hans Jørgen Darre-Jenssen å være et tema med stor interesse og relevans i dagens samfunn. Enten på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv, dens innflytelse på populærkulturen eller dens betydning i det akademiske og vitenskapelige feltet, fortsetter Hans Jørgen Darre-Jenssen å være gjenstand for konstant analyse og debatt. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hans Jørgen Darre-Jenssen, fra dens historie og utvikling til dens nåværende tilstand og mulige fremtidige utviklinger. Gjennom denne analysen håper vi å belyse betydningen og relevansen av Hans Jørgen Darre-Jenssen i dag og dens innvirkning på ulike sider av samfunnet.
| Hans Jørgen Darre-Jenssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. juni 1864[1] Ranheim | ||
| Død | 26. juni 1950 (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Far | Lauritz Jenssen | ||
| Søsken | Worm Darre-Jenssen Lauritz Jenssen Dorenfeldt | ||
| Parti | Frisinnede Venstre Samlingspartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ridder av Dannebrogordenen Ridder av Nordstjerneordenen Ridder av Finlands hvite roses orden Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden (1912) | ||
Hans Jørgen Darre-Jenssen (1864–1950) var en norsk politiker og jernbaneingeniør. Han spilte en viktig rolle i moderniseringen av jernbanen først på 1900-tallet. Han var arbeidsminister i Konow-regjeringen fra 1910 til 1912, som representant for Frisinnede Venstre.
Liv og virke
Han var utdannet ingeniør fra Trondhjems Tekniske Læreanstalt. Han arbeidet noen år på jernbaneanlegg i utlandet før han vendte hjem til Norge. Mellom 1891 og 1909 var han med på byggingen av Hamar–Selbanen (på Dovrebanen), Gjøvikbanen og Treungenbanen og på ombyggingen av Østbanestasjonen i Kristiania. I 1909 ble han overingeniør ved NSB og leder for moderniseringen av Drammenbanen.[2]
Darre-Jenssen var medlem av Kristiania bystyre og formannskap fra 1905 til 1907.[2] Han representerte Den liberale velgerforening, som var assosiert med Samlingspartiet og i 1909 sluttet seg til Frisinnede Venstre.[3] Ved dannelsen av Wollert Konows regjering i 1910 ble Darre-Jenssen arbeidsminister, eller minister for offentlig arbeider. Hele regjeringen gikk av i 1912. Darre-Jenssen var også formann/president Norges Røde Kors fra 1913 til 1917.[2]
Etter tiden som statsråd vendte han tilbake til NSB, nå som direktør for jernbaneteknikk. Han var pådriver for raskere jernbane med elektrisk drift og for moderne sikkerhetssystemer. Fra 1919 til han gikk av med pensjon i 1935 var han administrerende direktør i A/S Akersbanene. Under hans ledelse ble både Østensjøbanen og Sognsvannsbanen utbygget.[2]
Darre-Jenssens plass, ikke langt fra Sognsvannsbanens holdeplass på Tåsen i Oslo, ble oppkalt etter ham i 1951.
Han var sønn av brukseier og stortingsmann Lauritz Jenssen og hustru Jørgine Wilhelmine Darre. Han var oppkalt etter sin morfar, biskop Hans Jørgen Darre. Lillebroren Worm Darre-Jenssen ble også ingeniør og arbeidsminister.[2]
Referanser
- ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 982
- ^ a b c d e Aspenberg, Nils Carl. «Hans Jørgen Darre-Jenssen». Norsk biografisk leksikon (digital utg.). snl.no. Besøkt 17. januar 2023.
- ^ Hambro, Carl Joachim (1934). Oslo Høire gjennem 50 år. Oslo: Tanum.
Eksterne lenker
- (en) Hans Jørgen Darre-Jenssen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Hans Jørgen Darre-Jenssen i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør
- «(no) Hans Jørgen Darre-Jenssen» i Norsk biografisk leksikon.
