Hans Henrik Holm

I dagens verden er Hans Henrik Holm et aktuelt tema som har fått stor betydning på ulike områder. Fra politikk til vitenskap, Hans Henrik Holm har fanget oppmerksomheten til både eksperter og vanlige mennesker. Opp gjennom historien har Hans Henrik Holm vært gjenstand for dybdedebatter, forskning og analyser som har belyst dens betydning og relevans i samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hans Henrik Holm, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag, med sikte på å gi en omfattende og fullstendig visjon av dette emnet som angår oss så mye.

Hans Henrik Holm
Født18. jan. 1896[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død27. sep. 1980[1]Rediger på Wikidata (84 år)
BeskjeftigelseForfatter
EktefelleFrøydis Haavardsholm (1929–1945)[2]
Agnes Houg (1947–1955)
NasjonalitetNorge
SpråkNorsk[3]
UtmerkelserGyldendals legat (1950)
Hans Henrik Holm på Commons

Hans Henrik Holm (1896–1980) var en norsk lyriker og folklorist. Han er mest kjent for et omfattende episk diktverk i syv bind som han kalte Folkeeposet, basert på innsamlet mytologisk og folkloristisk materiale og skrevet på arkaisk telemarks- og setesdalsmål mellom 1933 og 1971.[4][5]

Liv og arbeid

Holm debuterte med dikteposet Jonsoknatt i 1933. Dette ble frem til 1971 fulgt opp av ytterligere seks diktverk, som han gav fellesnavnet Folkeeposet. Verket er ifølge Willy Dahls Nytt norsk forfatterleksikon (1971) «bygget over mytologisk og folkloristisk stoff, og gitt en språkform så bundet til arkaisk telemarks- og setesdalsmål at det vanskelig kan leses uten filologiske kommentarer.»[6] Dahl skrev videre at «de fleste sakkyndige innen folkeminne og språkvitenskap er enige om at stoffinnsamlingen er en svært verdifull innsats, men den litterære vurderingen er splittet mellom full anerkjennelse av Holm som en av Norges store, nasjonale diktere og fullstendig avvisning». Olav Dalgard fant det arkaiske språket moderne: «Den gongen skulle alt vere så dagklårt og tydelig i alle måtar. No verkar dei mange framandslege glosene diktaren har henta fram or ordbøker og gamle målføre, og blenkt opp att som symbol for gamle truer og 'mytisk tenkesett', langt meir moderne i samsvar med dagens krav på eit nytt suggestivt formspråk i lyrikken».[7] Kåre Langvik-Johannessen skriver i Norsk biografisk leksikon at «mottakelsen av diktningen svingte i begynnelsen mellom de dypeste dyp og de høyeste tinder etter hvert spaknet kritikken, og han anerkjennes i dag som en stor og høyst egenartet dikterpersonlighet».[4]

Det «symfoniske eposet» Sveinung Vreim (1940) av Klaus Egge var basert på fortellingen om Sveinung Vreim i Holms Jonsoknatt.

Holm ble utnevnt til statsstipendiat i 1957 og mottok Statens kunstnerlønn fra 1961.

På Setesdalsmuseet på Rysstad i Valle kan man se dikterstuen til Hans Henrik Holm. Etter hans død ble den demontert fra hans leilighet i Karl Johans gate i Oslo og flyttet til museet.

Midt i gjennombrotet til modernistisk litteratur i Noreg lanserte Holm diktverk kritikarar meinte kom hundre år forseinka: lange epos med stoff frå folketradisjonane. Holm hadde nemleg i tiår forska på folkekultur i Telemark og Setesdal. Tjukke manus med folklore ville fått forlagsfolk til å himle med augo i dag, for å ikkje tala om den arkaiske språkføringa, på eit mål som nærast ikkje kunne lesast utan ordtydingar.

Ronny Spaans[8]

Bibliografi

Bjart Styraren vondska sprengjer

på kvelven som skoddeull
og pløgjer med englevengjer
ein hage av stjørnir full.
På kvar av dei ljose blomar
ei sål som fivrild sit
til domedags-lurar ljomar
deim fram på rymdi kvit.

Fra diktet Kvite fivrild på ei stjørne-eng (festskrift til Inge Krokann, 1953)
Fra Hans Henrik Holms dikterstue på Setesdalsmuseet.
Hans Henrik Holms dikterstue.
Folkeeposet
  • Jonsoknatt. 1933. Ny utg. 1965
  • Yver bygdi ligg himeriksheim. 1966
  • Stjørnir og vetteljos. 1967
  • Sòga um kapergastane og deira våde-råm. 1968
  • Valds-makt bland dalbuom. 1969
  • Attljód frå skuggheimen. 1970
  • Kongsfuglen yver gullfjølli. 1971
  • Hard-røynd frå havland og dalsògur, Litt ettergruning ved sluttboki av "Norsk folkeepos" 1972
Bygdir i solrøyk
  • I lauvheid um vår. 2 bd. 1949. Dikt
  • Folk og fant. 2 bd. 1950. Dikt
  • Fjøllsus i dalgrøda. 2 bd. 1951. Dikt
  • Trakkferd i fjøllgrendom. Et utvalg fra diktsyklusen Bygdir i solrøyk ved Willy Dahl. Gyldendal, 1977
Annet
  • Sòga um Gamle-Kari og hennar himil-ferd. 1938. Prosa
  • Om norsk folkesjel. I: Studenterboka 1940.
  • Guds gnistrende ildfluer. 1941. Dikt
  • Raudt nordlyse : vilje-kveik og lentur i ei vargetid. 1946. Dikt
  • Vårhelg i Gaukelikleiv. 1947. Dikt
  • Fugl Føniks i eplehagen : visjoner i synd og lyst. 1948. Dikt
  • Illversrid : Visefugg frå krigsåri. 1950. Dikt
  • Heilagkvæde. Utvalgt og med et forord av Kåre Langvik-Johannessen. Gyldendal, 1979
  • Soldryss i vårskogen. 1984

Litteratur

  • Fraenkl, Pavel. «Eit kritisk tilskott til Holms diktning». I: Syn og Segn, 1959
  • Hans Henrik Holm : Dikting og gransking gjennom 25 år. Damm, 1958. Omslagstittel: Hans Henrik Holm og det bygdenorske
  • Langvik-Johannessen, Kåre. «Hans Henrik Holms episke kunstverk». I: Ergo, 1978
  • Viestad, Haftor J. «Gobelin Norge. En innføring i Hans Henrik Holms Norsk folkeepos». I: Edda, 1969, 3

Priser og utmerkelser

Referanser

  1. ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13570916r, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Hans_Henrik_Holm
  3. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 13570916r, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  4. ^ a b «(no) Hans Henrik Holm» i Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ Viestad, Haftor J. «Gobelin Norge. En innføring i Hans Henrik Holms Norsk folkeepos». I: Edda, 1969, 3
  6. ^ Dahl, Willy (1927-) (1971). Nytt norsk forfatterleksikon. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205004773. 
  7. ^ Dag og Tid, 30. oktober 1965
  8. ^ Dag og Tid, 2. juni 2017

Eksterne lenker

Forrige mottaker:
Gunnar Larsen
og Magnhild Haalke 		Vinner av Gyldendals legat
delt med Egil Rasmussen
 Neste mottaker:
Gunvor Hofmo