Hans Hanssen-Fossnæs-problematikken er et grunnleggende aspekt i livet til mange mennesker. Dens innvirkning strekker seg til ulike områder, fra helse til økonomi, inkludert samfunn og kultur. Hans Hanssen-Fossnæs har vært et studie- og interesseobjekt gjennom historien, og dens relevans fortsetter i dag. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hans Hanssen-Fossnæs, analysere viktigheten og fordype oss i implikasjonene i ulike sammenhenger. I tillegg vil vi undersøke ulike perspektiver og tilnærminger som vil hjelpe oss å bedre forstå hvilken innflytelse Hans Hanssen-Fossnæs har på livene våre.
Hans Hanssen-Fossnæs | |||
---|---|---|---|
Født | 9. okt. 1829[1]![]() Stokke[1] | ||
Død | 28. juni 1890[1]![]() Tønsberg[1] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, bonde, økonom ![]() | ||
Embete |
| ||
Barn | Halfdan Harnoll | ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge |
Hans Christian Hanssen-Fossnæs (født 9. oktober 1829 i Stokke, død 28. juni 1890 i Tønsberg) var en norsk gårdbruker og politiker (H).
Han overtok farsgården Kroken i Stokke, hvor han bodde til 1870, da han ble eier av landeiendommen Fossnes i Arnadal sogn i Stokke med mølle, sagbruk og teglverk.[2] Hanssen-Fossnæs solgte senere eiendommen til Jarlsberg og Larviks amt, som i 1895 åpnet landbruksskole der, og var i sine siste leveår økonom ved amtssykehuset i Tønsberg.[2]
Han var innvalgt på Stortinget fra Jarlsberg og Larviks amt 1883–1885, og var i denne perioden medlem av Stortingets justiskomité. Han ble gjenvalgt for perioden 1886–1888, men møtte ikke, da boet hans var under konkursbehandling.[2] Valget ble ellers forkastet med 75 mot 35 stemmer.[2]
Hans Hanssen-Fossnæs var far til høyesterettsadvokat Halfdan Harnoll.[3]