Hans Guttorm
Temaet for Hans Guttorm er et som har blitt diskutert og analysert flere ganger gjennom historien. Fra gammelt av til moderne tid har Hans Guttorm vært gjenstand for debatt, forskning og refleksjon. Dens innflytelse strekker seg til ulike områder av livet, fra politikk til kultur, økonomi og samfunnet generelt. Over tid har Hans Guttorm fått ulike betydninger og blitt tolket på ulike måter, noe som har bidratt til dens betydning og relevans i dagens verden. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Hans Guttorm og prøve å belyse dens innvirkning og implikasjon i vår daglige virkelighet.
| Hans Guttorm | |||
|---|---|---|---|
| Født | Márgget Biret Hánsa 29. juni 1927[1]  Karasjok[2] | ||
| Død | 25. sep. 2013[3][1] (86 år) Karasjok | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lærer | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Samerådets ærespris (2004) (neste: Susanna Angéus-Kuoljok, sammen med: Nils Jernsletten, forrige: Mikkel Isak Mathisen Oskal)[4] | ||
Hans Guttorm (samisk: Márgget Biret Hánsa) (født 26. juni 1927, død 25. september 2013) var en samisk politiker fra Karasjok.
Guttorm arbeidet som yrkes- og utdanningsveileder og Distriksarbeidssjef i Finnmark, men var utdannet ingeniør fra Sverige i 1957.
Politikeren Hans Guttorm
Hans Guttorms politiske prosjekt gjennom store deler av sitt voksne liv var å styrke skole- og utdanningstilbudet til samisk og norsk ungdom i Finnmark. Det ble etterhvert hans yrke innen Arbeidsmarkedsetaten i Finnmark. Han arbeidet også for å styrke samisk kultur og samfunnsliv. Han deltok i etableringen av sameforeningene i Oslo, Karasjok og Kautokeino og mottok i 2004 Samerådets ærespris for sitt mangeårige og mangfoldige arbeid for det samiske samfunnet.
Gjennom sitt politiske arbeid i sameforeningene og Sápmeláš Álbmotlihttu/Samefolkets Liste var Hans Guttorm sentral for utviklingen av det som senere ble de to samiske partier Norske Samers Riksforbund (NSR) og Samefolkets parti.
Verv
Hans Guttorm ble valgt som representant Karasjok valgkrets for Sápmeláš Álbmotlihttu/Samefolkets Liste til det første sametinget i perioden 1989–1993. I Sametinget deltok han i organisasjonskomitéen, som fastsatte Sametingets organisering og arbeidsorden. I 1990 ble han leder for Sametingets hovedkomité for organisasjons- og konstitusjonsspørsmål og nestleder i Sametingets møtelederskap i 1991. I 1992 ble Guttorm leder for Sametingets hovedkomitéen for organisasjonssaker.
I perioden 1995-1997 var han leder av Samisk Utviklingsfond.
I 1965 ble Hans Guttorm valgt som kommunestyrerepresentant i Karasjok for Samefolkets Liste (SL), og ble da også SLs representant i fylkestinget. Da Samefolkets Liste stilte til fylkestingsvalg i 1979 med eget politisk fylkesprogram, ble Guttorm valgt inn på nytt. Hans Guttorm var også ordfører i Karasjok i periodene 1972–1975, samt 1980–1981.
Guttorm hadde dessuten også styreverv i Samisk utdanningsråd, Samisk videregående skole og Det rådgivende kontaktutvalg for Direktoratet for naturforvaltning.
Referanser
- ^ a b www.stortinget.no, besøkt 14. mai 2021
- ^ skuvla.info, besøkt 14. mai 2021
- ^ NRK Sápmi, Dan Robert Larsen, «Hans Guttorm er død», verkets språk bokmål, utgitt 26. september 2013, besøkt 14. mai 2021
- ^ Yle Sápmi, Susanna Guttorm, «NRK: Ole Henrik Maggai Sámiráđi gudnebálkkašupmi», verkets språk nordsamisk, utgitt 10. februar 2017, besøkt 14. mai 2021
Kilder
- Odd Mathis Hætta: Sametinget i navn og tall : Høsten 1989 - høsten 1993
- NRK Sápmi: Hans Guttorm er død
- Samisk skolehistorie 2: Hans Guttorm
- NSD: Fra Oslo SáB/SfPs valgprogram 2003 Arkivert 4. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- NSR: Minneord for Hans Guttorm Arkivert 5. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- NSD Forvaltningsdatabasen: Hans Guttorm Arkivert 5. oktober 2013 hos Wayback Machine.
Eksterne lenker
- (no) Hans Guttorm hos Stortinget
- (no) Hans Guttorm i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør