Hans Christian Printz
I denne artikkelen skal vi utforske den fascinerende verdenen til Hans Christian Printz. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Hans Christian Printz spilt en avgjørende rolle i ulike aspekter av samfunnet. Gjennom årene har Hans Christian Printz vært gjenstand for studier og interesse av eksperter og fans, som har prøvd å avdekke mysteriene og forstå dens innvirkning på hverdagen vår. Gjennom denne artikkelen skal vi fordype oss i historien, utviklingen og betydningen av Hans Christian Printz, med det formål å belyse dette spennende og relevante temaet.
| Hans Christian Printz | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. apr. 1817 | ||
| Død | 15. jan. 1910[1] (92 år) | ||
| Beskjeftigelse | Botaniker, lege, meteorolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Hans Christian Printz (født 13. april 1817 på Fredrikshald, død 1910) var en norsk lege og botaniker, også kjent som en stor samler.
Han var sønn av kjøpmann Peter Printz (1785–1849) og Johanne Cathrine Petronelle Bay (1789–1860) og bror av maleren Christian August Printz. Han ble student med haud fra Fredrikshalds latinskole 1838, studerte i lengre tid botanikk, og tok i januar 1848 medisinsk embetseksamen med haud. 11. august 1848 ble han utnevnt som fattig- og kommunelege i Land, før han 22. oktober 1864 ble utnevnt til distriktslege i Nordre Valdres. Her slo han seg ned på gården Granheim i Vestre Slidre.
Alt fra studenterårene foretok Printz botaniske undersøkelser i forskjellige områder i Norge. I 1870 anla han en meteorologisk stasjon på gården i Valdres, og leverte siden daglige iakttagelser til Meteorologisk institutt. Han skrev også daglig om iakttagelsene i Morgenbladet frem til 1909. Hans botaniske avhandlinger skaffet ham ry også utenfor Norges grenser. I tillegg var han en ivrig samler. Sitt store herbarium skjenket han Universitetet i Kristiania, og hans store eggsamling havnet i de zoologiske samlinger ved Universitetet i Bergen. Fra 60-årsalderen begynte han for alvor å samle autografer og segl. Ved hans død besto samlingen av ca. 6 000 navnetrekk fra fremtredende personer i inn- og utland, samt 60 000 segl. Samlingen ble overlevert til Riksarkivet. Printz oppdaget helleristninger og den berømte runestenen på Einang i Valdres.
Printz ble gift 9. september 1850 med Elisabeth Cathrine Meinich (f. 1824). Deres sønn var Carl Printz, norsk konsul i Toronto.
Referanser
Kilder
- Jens Braage Halvorsen: Norsk Forfatter-Lexikon 1814–84, 4. bd., 1896.
Eksterne lenker