Denne artikkelen vil ta for seg temaet Hamar Arbeiderblad fra forskjellige perspektiver med sikte på å fordype seg i dets relevans og innvirkning i dag. Hamar Arbeiderblad har fanget oppmerksomheten til ulike sektorer på grunn av dens innvirkning på samfunn, økonomi, politikk og kultur. Gjennom de neste linjene vil dens opprinnelse, utvikling, utfordringer og muligheter, samt dens innflytelse på sosiale og teknologiske endringer, bli analysert. I tillegg vil ulike studier og forskning som har belyst Hamar Arbeiderblad og dets forhold til andre fenomener bli undersøkt. Kort oppsummert har denne artikkelen som mål å tilby en global og oppdatert visjon av Hamar Arbeiderblad, med mål om å bidra til debatten og refleksjonen rundt dette temaet som er så aktuelt i dag.
Hamar Arbeiderblad | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Type | Dagsavis | ||
Format | Tabloid | ||
Grunnlagt | 1925 | ||
Eier(e) | Hamar Media | ||
Ansvarlig redaktør(er) | Rune Steen Hansen | ||
Språk | norsk | ||
Opplag | 19 109 (2019) | ||
Nettsted | h-a.no (nb) | ||
Nasjonalbiblioteket | Hamar Arbeiderblad på Nasjonalbiblioteket | ||
Hamar Arbeiderblad (HA) er ei avis som utkommer i Hamar i Innlandet. Avisas ansvarlige redaktør er Rune Steen Hansen.[1] Hamar Arbeiderblad eies av Kilde. 25. september 2023 ble antall ukentlige utgivelser på papir redusert fra seks til tre (tirsdag, torsdag og lørdag).
HA var en av de første avisene som startet med betalt nettavis.
Det første nummeret av Hamar Arbeiderblad utkom den 30. mars 1925 med et opplag på 1 200 eksemplarer. Bak starten sto Arbeiderpartiets foreninger i Hamar, Vang, Stange, Romedal, Løten, Ringsaker og Nes. Bakgrunnen for etableringa var at Hamar og omland trengte en egen avis. Avisas første redaktør var Nils Hønsvald. To år etter fikk avisa sitt eget trykkeri.
Hamar Arbeiderblads spredningsområde omfatta de første åra kommunene på Hedmarken. I 1932 ble avisdistriktet utvida til både Hedmarken og Østerdalen.
Fra å være en ganske enkel trykksak de første åra, har avisa vokst og er i dag Hedmarks største avis. Redaksjonelt har avisa utvikla seg fra å være et partiorgan til ei partipolitisk uavhengig distriktsavis, men navnet har den likevel beholdt.
I 1985 starta en investeringsperiode som medførte at nytt presseutstyr og produksjonsbygg kunne tas i bruk i mai 1987. Fra januar 1988 gikk HA gradvis over til tabloidformat, som ble innført fullstendig fra og med 12. april 1991.
Da Ham-Kam rykka opp i 2003, kom HA med et 20-siders opprykksbilag 3. november. Siden 2005 har avisa kommet ut med et featurepreget lørdagsmagasin som heter HA Pluss.
9. april 1940 gikk HA voldsomt ut mot tyskerne. Fra 15. til 18. april slo avisen seg sammen med Hamar Stiftstidende, og de skiftet på hvilket trykkeri avisen ble trykket i, før det ble et opphold hvor man vurderte den videre driften. 3. mai kom HA ut igjen. Håkon Hoff var redaktør. HA mente det var på grunn av Frankrike og England at krigen kom til Norge, men gikk også ut mot Nasjonal Samling («… den støyende opptreden av de småpartier som ikke har noe mandat til å tale på vegne av norske interesser …» 26. juni).
25. september ble kontorene på Hamar og i Elverum stengt av tysk politi, styret ble avsatt og Hoff fikk, ifølge et telegram fra Politidepartementet, ikke lov til å jobbe i avisa lenger. Senere samme dag fikk han vite at det var en misforståelse. Avisa kom i gang igjen etter ei uke, men NS-propagandaen ble større etter dette. I mars 1941 ble journalist Sigmund Stafne avsatt av Pressedirektoratet, mens Arthur Martinsen slutta. Begge to endte opp i Sverige. 12. juli 1941 gikk Hoff av. «En avis plikter å bygge på realiteter, om de er aldri så harde og ubehagelige,» skrev han i sin avskjedsartikkel. Hoff ble etter hvert redaktør for ei illegal avis. Oddvar Røst tok over som redaktør.
25. september 1941 fikk avisene beskjed om å kommentere at det var ett år siden Terboven hadde utnevnt statsråder, men Røst skrev ikke det tyskerne forventet. Nordmenn ville aldri «oppgi drømmen om et fritt Norge så lenge en annen nasjons soldater står på Norges grunn». Samme dag måtte Røst gjennomgå et seks timer langt forhør av Gestapo-sjefen på Lillehammer, og han fikk skriveforbud, men fikk ikke lov til å slutte i avisa. Han gikk likevel av 31. januar 1942. NS-medlemmet Bernhard Dippner tok over. Han ble senere arrestert, anklaga for å være kommunist. Bjørn Wentzel og Arthur Lodding var også redaktører før avisa ble stoppa.
25. oktober 1940 foreslo Kultur- og folkeopplysningsdepartementet at HA skulle slås sammen med Hamar Stiftstidende, uten at noe skjedde. I 1943 ble planene gjennomført. 1. februar 1943 endret myndighetene navnet på HA til «Hedmark». 1. juli stoppet Pressedirektoratet begge avisene, og starta i stedet Dagbladet Hedmark, som ble trykt i Stiftstidendes lokaler.
Opplagsutviklingen til Hamar Arbeiderblad | ||||
---|---|---|---|---|
År | Opplag | |||
1925 | 1 200 | |||
1929 | 3 000 | |||
1935 | 7 000 | |||
1940 | 8 000 | |||
1945 | 13 100 | |||
1950 | 15 075 | |||
1955 | 17 182 | |||
1960 | 18 607 | |||
1965 | 20 403 | |||
1970 | 24 494 | |||
1975 | 25 821 | |||
1980 | 26 297 | |||
1985 | 26 611 | |||
1990 | 27 317 | |||
1995 | 28 034 | |||
2000 | 28 765 | |||
2001 | 28 731 | |||
2002 | 28 396 | |||
2003 | 28 490 | |||
2004 | 28 459 | |||
2005 | 28 118 | |||
2006 | 27 632 | |||
2007 | 27 363 | |||
2008 | 26 677 | |||
2009 | 25 843 | |||
2010 | 25 275 | |||
2011 | 24 915 | |||
2012 | 24 093 | |||
2013 | 23 231 | |||
2014 | 22 407 | |||
2015 | 21 895 | |||
2016 | 20 728 | |||
2017 | 19 810 | |||
2018 | 19 196 | |||
2019 | 19 109 | |||
Hvert femte år fra 1925; hvert år fra 2000.[2] |