I den følgende artikkelen vil vi analysere i detalj viktigheten av Ham (sjimpanse) i den nåværende konteksten. Ham (sjimpanse) har blitt et tema med stor relevans i det moderne samfunnet, og har skapt debatter, motstridende meninger og uendelige konsekvenser på ulike områder. Gjennom historien har Ham (sjimpanse) vist seg å være en avgjørende faktor i utviklingen av menneskeheten, og påvirket kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske aspekter. I denne forstand er det avgjørende å forstå betydningen av Ham (sjimpanse) og dens innvirkning på samtiden. Gjennom en kritisk og analytisk tilnærming vil vi utforske de ulike dimensjonene til Ham (sjimpanse) og dens relevans i den nåværende konteksten, med sikte på å gi en helhetlig visjon om dette emnet av allmenn interesse.
Ham (født august 1956?, død 19. januar 1983) var en sjimpanse som er best kjent som første menneskelignende skapning som ble skutt opp i verdensrommet. Navnet er et akronym for laboratoriet som forberedte han for ferden, Holloman Aerospace Medical Center, på Holloman Air Force Base i New Mexico i USA.
Sjimpansen var fire år da han i desember 1960 ble trent til å gjøre forholdsvis enkle kommandoer som respons på lys- og lydsignaler.
31. januar 1961 ble Ham plassert i en Mercury-kapsel og skutt ut fra Cape Canaveral i Florida. Under ferden opplevde kapselen trykkproblemer, men Hams romdrakt hindret at han fikk skader. Kapselen falt ned i Atlanterhavet og ble plukket opp av et redningsfartøy.
Etter ferden levde Ham i 17 år i Smithsonian National Zoological Park i Washington D.C., før han døde 27 år gammel i 1983.
Hams reserve, Minnie, var den eneste hun-sjimpansen som ble trent for Mercury-programmet. Da prosjektet var over, ble hun en del av Luftforsvarets avlsprogram og fødte ni unger. Hun ble også den siste av romfarts-sjimpansene, og døde 41 år gammel 14. mars 1998. Hun er gravlagt ved siden av Ham på New Mexico Museum of Space History i Alamogordo i New Mexico.