I dag vil vi gjerne inn i den spennende verdenen til Halvor Andreas Bentsen. Enten vi snakker om dens innvirkning på samfunnet, populærkulturen eller akademia, har Halvor Andreas Bentsen vist seg å være et tema med konstant interesse og relevans over tid. Fra sin opprinnelse til sin utvikling i dag, har Halvor Andreas Bentsen satt et uutslettelig preg på livene våre. I denne artikkelen vil vi utforske ulike aspekter knyttet til Halvor Andreas Bentsen, og analysere dens betydning, innvirkning og relevans i ulike sammenhenger. Bli med oss på denne reisen for å oppdage mer om Halvor Andreas Bentsen og dens enorme innflytelse på vår verden.
Halvor Andreas Bentsen | |||
---|---|---|---|
![]() Foto: Thea Nielsen / Universitetsbiblioteket i Bergen | |||
Født | 23. okt. 1825[1]![]() Kragerø | ||
Død | 31. aug. 1891[2]![]() Porsgrunn | ||
Beskjeftigelse | Jurist, redaktør, politiker ![]() | ||
Parti | Venstre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Stortingsrepresentant | |||
1865–1867 1868–1870 1871–1873 | |||
Valgkrets | Kragerø | ||
1880–1882 1883–1885 | |||
Valgkrets | Bratsberg amt | ||
Halvor Andreas Bentsen (født 23. oktober 1823 i Kragerø, død 31. august 1891 i Porsgrunn) var en norsk jurist og stortingsrepresentant.
Han var sønn av losoldermann Arnold Bentsen og Engel Elisabeth Holm. Han tok juristeksamen i 1848, og var etter det sakfører i Kragerø. Han var medlem av bystyret i Kragerø fra 1860 til 1879, og var også ordfører i flere år. Han ble postmester i Porsgrunn i 1885.[3]
Bentsen var valgt som representant fra Kragerø til Stortinget i periodene 1865–1867, 1868–1870 og 1871–1873, og som represesentant fra Bratsberg amt i 1880–1882 og 1883–1885. Han frasa seg gjenvalg i 1885. I hans siste periode var han president i Odelstinget.[3] Fra 1883 representerte han Venstre på stortinget.[4]
Under riksretten i 1884, den såkalte statsrådssaken, var han en av tre aktorer.[5]
Fra 1885 var han redaktør for avisen Varden i Skien, og under hans ledelse ble den en venstreavis.[5]
Halvor Andreas Bentsen var gift med Benedikte Nicoline Svang.[3]