I dagens verden har Halfdan Rui fått stor aktualitet på ulike samfunnsområder. Dens innvirkning har blitt følt i politikk, kultur, teknologi og folks daglige liv. Halfdan Rui har skapt debatter, kontroverser og betydelige endringer som har preget et før og etter i nyere historie. I denne artikkelen vil vi grundig utforske betydningen av Halfdan Rui, dens implikasjoner og dens innflytelse på ulike aspekter av det moderne livet. Fra opprinnelsen til dens konsekvenser, vil vi analysere i detalj rollen som Halfdan Rui spiller i den nåværende verden og dens projeksjon inn i fremtiden.
Halfdan Rui | |||
---|---|---|---|
Født | 18. sep. 1905[1][2]![]() | ||
Død | 2. mars 1978[1][2]![]() | ||
Beskjeftigelse | Gravør ![]() | ||
Nasjonalitet | Norge |
Halfdan Rui (født 18. september 1905 i Oslo, død 2. mars 1978 samme sted) var en norsk gravørmester.
Rui var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og begynte som gravør i 1921. Også faren, Hellik Rui, var gravør og Halfdan Rui overtok gravørfirmaet etter sin far da han døde i 1939. Begge signerte sine gravørarbeider med signaturen «H. Rui». Firmaet hadde lokaler og verksted i Underhaugsveien 9 i Homansbyen i Oslo.[3]
Ruis gravørforretning laget medaljer, seglstamper, signetringer, finere papirvarer og andre arbeider. Blant annet hadde firmaet ansvar for offentlige segl og medaljer. Det laget videre stempler for Postverket.[4] Firmaet spesialiserte seg også på heraldiske arbeider og utførte slektsvåpen.[5]
Han var engasjert i Norsk Gravørmester Forening, der han var formann i to perioder (1948–1957 og 1959–1963).[6] Rui mottok foreningens fremste utmerkelse, Den skarpe stikkel i gull.[7]
Rui var også en kjent som numismatiker og botaniker. Han publiserte artikler i begge emner. Han var konsultativt medlem av komite for norske lavnavn i Norsk Botanisk Forening og også æresmedlem i foreningen.[8]