Hagåtña

I dagens verden har Hagåtña blitt et tema av stor betydning og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Med utviklingen av teknologi og endringer i den sosiale konteksten, har Hagåtña fått økende relevans, og påvirker grunnleggende aspekter av dagliglivet. Enten som et studieobjekt, som hovedperson i offentlige debatter eller som pådriver for transformasjoner på ulike områder, har Hagåtña en betydelig innflytelse på måten mennesker oppfatter verden og forholder seg til hverandre på. I denne artikkelen vil vi videre utforske virkningen og betydningen av Hagåtña i dagens samfunn, analysere implikasjonene og rekkevidden i ulike aspekter av dagens liv.

Hagåtña
Agana / Agaña (spansk)
LandUSAs flagg USA
ØyGuams flagg Guam
StatusHovedstad
TidssoneUTC+10
Postnummer96910
Areal2,45 kvadratkilometer
Befolkning943[1] (2020)
Bef.tetthet384,9 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.0 meter
Nettsidens.gov.gu/agana.html
Kart
Hagåtña
13°29′00″N 144°45′00″Ø
Hagåtña på Commons

Hagåtña (IPA: ; tidligere engelsk Agana, spansk Agaña) er hovedstaden på den amerikanske stillehavsøya Guam. Byen ligger på øyas vestkyst, og hadde i 2000 1 100 av øyas 154 805 innbyggere.[2]

Byens navn ble endra fra Agana (uttalt /agaɲa/ (IPA)) for å passe bedre til navnets uttale på chamorro.

Historie

Bilde av Agana tatt før andre verdenskrig.

Hagåtña var allerede før den spanske koloniseringa en stor by. I 1668 ankom den første spanske misjonæren Diego Luis de San Vitores øya. Høvding Kepuha donerte San Vitores et område i Hagåtña for at han skulle bygge en kirke der.

Under det spanske styret ble mange av de innfødte på Guam og resten av Marianene tvunget til å flytte til byen. Restene av bygningene til den spanske administrasjonen kan ses bak katedralen til erkebispedømmet Agana. Steinpilarer fra før spansketiden, kjent som Latte-steiner kan ses i den nærliggende Latte Park.

Etter at Guam ble overdratt fra Spania til USA etter Den spansk-amerikanske krigen i 1898, forble Agana hovedstaden på Guam. Rundt 1940 hadde byen et innbyggertall på nesten 10 000, og nesten halvparten av øyas innbyggere bodde der.

Under Guams frigjøring fra japanerne under andre verdenskrig ble byen hardt skadd av bombardement fra sjøen, og mange av byens tidligere innbyggere flytta til andre deler av øya. Som en del av Guams gjenoppbygningsplan anla den amerikanske marinen rette veier som gikk gjennom eksisterende eiendommer, noe som førte til at mange eiendommer fikk flere eiere. Dette er fortsatt et hinder for byens videre utvikling.

Referanser

  1. ^ https://www.census.gov/library/stories/2021/10/first-2020-census-united-states-island-areas-data-released-today.html; folketellingen i USA 2020; redaktør: Bureau of the Census; besøksdato: 16. mars 2022.
  2. ^ Rapport fra US Census Bureau

Litteratur

  • Rogers, Robert F., Destiny's Landfall: A History of Guam, University of Hawaiʻi 1995. ISBN 0-8248-1678-1
  • Carter, Lee D., Carter, Rosa Roberto og Wuerch, William L., Guam History: Persepectives Volume One, MARC 1997. ISBN 1-878453-28-9

Eksterne lenker