Høytid
I dagens verden har Høytid blitt et tema med stor relevans og interesse. Med tidens gang har Høytid fått større betydning i det moderne samfunnet, og genererer debatter, meninger og dybdestudier om dens innvirkning og relevans i ulike aspekter av dagliglivet. Siden fremveksten har Høytid fanget oppmerksomheten til eksperter, entusiaster og allmennheten, og har blitt et tema som fortjener å bli utforsket i dybden. I denne artikkelen vil vi analysere konteksten til Høytid og dens innflytelse i ulike sfærer, og tilby et omfattende perspektiv som lar oss forstå omfanget og betydningen i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Høytid er et fellesnavn på festdager – for eksempel for de kristne: Jul, påske og pinse; de jødiske: Pesah, sjabu‘ót og rosj hasjaná; og de muslimske: id al-fitr og id al-adha.
I Norge er 1. og 17. mai ikke-religiøse festdager som kalles offentlige høytidsdager. Lov om 1. og 17. mai som høytidsdager fastslår at disse dagene skal være likestilt med søndager med unntak for bestemmelser om kirkelige handlinger og helligdagsfred. Fast ansatte arbeidstakere har som hovedregel krav på fri med full lønn 1. og 17. mai som ikke faller på søndag eller annen helligdag. Arbeidstakere som må arbeide, har krav på minimum femti prosent lønnstillegg disse to dagene.