I denne artikkelen vil vi dypt utforske den fascinerende verdenen til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en reise som vil tillate oss å grundig forstå dens innvirkning på ulike aspekter av samfunnet. Vi vil analysere dens innflytelse på så forskjellige felt som kultur, økonomi og politikk, og avdekke dens mange fasetter og dens rolle i å forme den moderne verden. Gjennom en omfattende analyse skal vi utforske utfordringene og mulighetene som Høyesteretts kjæremålsutvalg representerer, samt mulige implikasjoner for fremtiden. På slutten av denne reisen håper vi å ha gitt våre lesere en dypere og mer fullstendig forståelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg, og åpnet nye perspektiver for å reflektere og debattere viktigheten i dagens verden.
Høyesteretts kjæremålsutvalg var en domstol[1] som eksisterte frem til innføringen av tvisteloven 1. januar 2008. Selv om den var en egen domstol, utgjorde den ingen egen instans; enten ble en sak avgjort av Kjæremålsutvalget eller så ble den avgjort av Høyesterett (etter henvisning fra Kjæremålsutvalget). Kjæremålsutvalget var skiftevis besatt av tre høyesterettsdommere utnevnt av høyesterettsjustitiarius.[2] Kjæremålsutvalgets viktigste avgjørelser ble publisert i Norsk Retstidende.
I straffesaker som var anket fra lagmannsretten[3] og i sivilrettslige saker hvor anken gjaldt en formuesverdi under kr 100 000,[4] krevdes Kjæremålsutvalgets samtykke for at saken kunne behandles i Høyesterett. Ellers hadde Kjæremålsutvalget adgang til å avvise anker blant annet dersom det fant det åpenbart at anken ikke ville føre frem.[5]
Kjæremålsutvalget var også siste instans ved avgjørelsen av kjæremål.
Etter tvistelovens ikrafttredelse 1. januar 2008 endret Høyesteretts kjæremålsutvalg navn til Høyesteretts ankeutvalg, ettersom begrepet kjæremål ved den nye loven bortfalt til fordel for begrepet anke.