Høker

I dagens verden er Høker et tema som har blitt stadig mer aktuelt og interessant. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Høker blitt et møtepunkt for samfunnet og dets ulike manifestasjoner. Gjennom historien har Høker vært gjenstand for debatt, studier og kontroverser, og generert et bredt spekter av meninger og synspunkter. Enten fra et kulturelt, sosialt, politisk eller økonomisk perspektiv, har Høker satt et betydelig preg på menneskeheten, og vekket både lidenskaper og kritikk. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike aspektene og dimensjonene til Høker, dens innvirkning i dag og dens relevans i hverdagen.

Høkere i folketellingene i Norge (antall per 100 000).[1]

Høker er en gammel betegnelse på en kjøpmann med begrensede rettigheter. Med dette menes at høkere, i motsetning til byens borgerskap som hadde rett til drive handel en gros, bare hadde rettigheter til å drive handel med spesifikke varer. Hvilke varer var nøye definert fra den byen som gav høkeren rettighetene til å drive som høker. Disse rettigheten ble gitt av den lokale fogden, ofte mot et mindre vederlag.

Høkeren var et typisk forstadsfenomen i tidligere tider, og deres handel var begrenset til detaljhandel i dette nærmiljøet. For å bli høker krevdes det ingen spesifikke kvalifikasjoner, som det ble krevet for å anskaffe et borgerbrev, der det gjerne ble stilt krav til både handelserfaring og formue. På den måten kan høkerne ofte betraktes som en form for annenrangs borgerskap.

Referanser

  1. ^ Digitalarkivet Arkivert 22. januar 2016 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker