I denne artikkelen skal vi fordype oss i den spennende verdenen til Håvard Dahl Bratrein, og utforske dens forskjellige fasetter og egenskaper for fullt ut å forstå dens betydning i dagens samfunn. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse som vil tillate oss å forstå dens innvirkning på forskjellige områder, så vel som dens innflytelse på folks daglige liv. Gjennom en reise gjennom dens historie, evolusjon og mulige fremtidsperspektiver vil vi oppdage alt som Håvard Dahl Bratrein har å tilby og relevansen den har i dagens verden.
Håvard Dahl Bratrein | |||
---|---|---|---|
Født | 13. feb. 1933![]() Karlsøy (Troms) | ||
Beskjeftigelse | Historiker ![]() | ||
Embete | |||
Nasjonalitet | Norge |
Håvard Dahl Bratrein (født 13. februar 1933 i Karlsøy i Troms) er en norsk professor emeritus, historiker og tidligere museumskonservator. I nærmere 30 år hadde Dahl Bratrein sitt virke ved Tromsø museum, Universitetet i Tromsø, fra han ble ansatt som avdelingsbestyrer for Nyere kulturhistorisk avdeling der i 1971. Hans hovedfag fra universitetet er historie med arkeologi og etnologi i fagkretsen.
Dahl Bratreins har en betydelig vitenskapelige og populærvitenskapelige produksjon. Et av hans hovedverk er bygdeboka for Helgøy og Karlsøy, utgitt i fire bind 1989–1994. Verket er av et tverrfaglig redaktørkollegium i festskriftet til Dahl Bratreins 70-årsdag karakterisert på denne måten: «et lokalt mesterverk i samme ånd (og nesten samme omfang) som Marcel Prousts udødelige «På sporet av den tapte tid»».