I denne artikkelen vil vi utforske temaet Håndball-VM 2011 for kvinner fra et omfattende og detaljert perspektiv. Vi vil fordype oss i dens opprinnelse, evolusjon, innvirkning og relevans i dag, med mål om å gi en dyp og berikende forståelse av Håndball-VM 2011 for kvinner. Gjennom reisen vår vil vi ta for oss ulike aspekter og tilnærminger som vil tillate oss å berike vår kunnskap og reflektere over viktigheten av Håndball-VM 2011 for kvinner i ulike sammenhenger. Fra dens innflytelse på samfunnet til dens implikasjoner på ulike områder, inviterer Håndball-VM 2011 for kvinner oss til å fordype oss i dens betydning og omfang, og denne artikkelen søker å være en komplett guide til å fordype oss i dets fascinerende univers.
24 nasjoner deltok i sluttspillet, hvor vertslandet Brasil og regjerende mester Russland var automatisk kvalifisert. For første gang siden 1982 var ikke Østerrike kvalifisert til sluttspillet. Ungarn, som har deltatt i alle sluttspill siden 1990, greide heller ikke å kvalifisere seg. Romania spilte sitt 20. sluttspill, og har altså deltatt i samtlige VM-sluttspill så langt. Debutanter i VM-sammenheng var Montenegro og Island. Norge kvalifiserte seg ved å vinne EM i 2010.
Det ble ikke spilt plasseringskamper for lagene som endte på 9.- til 16.-plass, med andre ord de åtte tapende lagene fra åttendedelsfinalene. Men fordi plasseringen kunne få betydning for kvalifisering til de olympiske sommerlekene i London 2012, ble rekkefølgen avgjort etter disse åtte lagenes oppnådde resultater i grunnspillpuljene. Her telte bare resultatene oppnådd i kamper mot de øvrige tre lagene i grunnspillpuljene som gikk til åttendedelsfinalene.
For utfyllende regler om denne poengberegningen, se VM-arrangørens hjemmesider.[1]
President's Cup ble spilt av de landene som ikke gikk videre fra gruppespillet. Landene som kom på 5.-plass i gruppespillet spilte om 17.- til 20.-plass, mens sekserne spilte om 21.- til 24.-plass.