Günther von Kluge
I dagens verden har Günther von Kluge blitt et tema med stor relevans og interesse for et bredt spekter av samfunnet. Fra opprinnelsen til den innvirkningen den har i dag, har Günther von Kluge vært gjenstand for studier, debatt og refleksjon for eksperter innen ulike disipliner. Dens innflytelse spenner fra de kulturelle, sosiale, politiske og økonomiske sfærene, og genererer en betydelig innvirkning på folks daglige liv. I denne artikkelen vil vi utforske utviklingen og virkningen av Günther von Kluge over tid, samt utsiktene og utfordringene den står overfor i dagens verden.
| Günther von Kluge | |||
|---|---|---|---|
 Portrett fra 1939 | |||
| Født | Hans Günther Adolf Ferdinand von Kluge 30. okt. 1882[1][2][3][4]  Poznań | ||
| Død | 17. aug. 1944 (61 år) Dombasle-en-Argonne Gift | ||
| Beskjeftigelse | Offiser | ||
| Far | Max von Kluge | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Weimarrepublikken Nazi-Tyskland | ||
| Utmerkelser | Königlicher Hausorden von Hohenzollern Jernkorsets ridderkors med ekeløv og sverd | ||
| Kallenavn | Der kluge Hans («Den kloke Hans») | ||
| Troskap |  Tyske keiserriket til 1918  Weimarrepublikken til 1933 Tyskland til 1944 | ||
| Våpenart | Hæren (Wehrmacht) | ||
| Tjenestetid | 1916–1944 | ||
| Militær grad | General, generalfeltmarskalk | ||
| Enhet |  Kaiserliche Armee.svg){kind=small} Reichswehr Wehrmacht Heer | ||
| Kommandoer | 4. Armé | ||
| Deltok i | Første verdenskrig *Slaget ved Verdun Andre verdenskrig | ||
Günther Adolf Ferdinand von Kluge (kallenavn Hans) (født 30. oktober 1882 i Posen, død 19. august 1944 i Dombasle-en-Argonne i nærheten av Verdun) var en tysk offiser under første og andre verdenskrig. Han ble forfremmet til generalfeltmarskalk i 1940. I 1944 var han involvert i det mislykkede 20. juli-attentatet på Adolf Hitler og valgte å begå selvmord før han ble arrestert.
Liv og virke
Barndom, utdannelse og første verdenskrig
Günther von Kluge ble født i den prøyssiske byen Posen (idag kjent som Poznań i Polen). I 1901 begynte han sin offiserskarrière ved artilleriet. Generalmajor Max Kluge, hans far, ble adlet i 1913 og dermed fikk også sønnen Günther en adelstittel. Under første verdenskrig hadde han kapteins rang og tjenestegjorde ved generalstaben.
Mellomkrigstiden
Etter første verdenskrig gikk Kluge i 1919 inn i det nylig opprettede Reichswehr hvor han steg raskt i gradene. Han ble i 1933 forfremmet til generalmajor og i 1934 til generalløytnant og ansatt ved Wehrkreis (militærdistrikt) IV i Münster. Som artillerigeneral fikk han kommandoen over Armégruppe 6 i Hannover i 1938, senere samme år ble han midlertidig satt tilside da han støttet general Werner von Fritsch.
Andre verdenskrig
Ved krigsutbruddet i 1939 ble Kluge igjen kalt til aktiv tjeneste og gitt kommandoen over hærgruppe IV, som okkuperte Den polske korridoren. I 1940 kjempet han på i slaget om Frankrike, og etter Frankrikes kapitulasjon ble han og elleve andre forfremmet til generalfeltmarskalk av Hitler 19. juli 1940.
Etter dette deltok han i operasjon Barbarossa mot Russland og i 1942 fikk han kommandoen over armégruppe sentrum. Høsten 1943 ble han hardt skadd i en bilulykke da han reiste fra Orsja til Minsk, og etter dette tok det flere måneder før han igjen var rehabilitert.
Den 2. juli 1944 ga Hitler ham kommandoen over de tyske troppene i Normandie etter at Gerd von Rundstedt ikke hadde greid å stoppe de alliertes invasjon. Det tok ikke lang tid før også von Kluge falt i unåde hos Hitler og måtte vike for Walter Model.
Rolle i motstanden mot Hitler
Så tidlig som i 1942 deltok Kluge indirekte i Wehrmachts motstand mot Hitler, men bestemte seg for å ikke involvere seg aktivt i denne saken. Likevel holdt han seg informert om hvordan motstanden ble videreført. Etter Claus von Stauffenbergs mislykkede 20. juli-attentatet ble han forsøkt knyttet til kuppforsøket.
Han ble kalt tilbake til Tyskland, noe som bekreftet at hans frykt ikke hadde vært uten grunn. Han begikk selvmord på vei med bil mot Berlin i nærheten av Verdun ved å ta gift i form av cyankalium 19. august 1944. Dagen før hadde han skrevet i brev til Adolf Hitler at han alltid hadde vært ham tro og at han så selvdrap som eneste utvei for å bevare sin ære. Mot slutten av brevet rådet han Hitler:
- «Zeigen Sie nun auch die Größe, die notwendig sein wird, wenn es gilt, einen aussichtslos gewordenen Kampf zu beenden» (Vis da nå De også den storhet som vil være nødvendig, når det gjelder, å avslutte en kamp som er blitt utsiktløs.)[5]
Litteratur
- Louis L. Snyder, Encyclopedia of the Third Reich, Wordsworth Editions, 1998. ISBN 1-85326-684-1
- Trevor N. Dupuy, Curt Johnson & David L. Bongard, Harper Encyclopedia of Military Biography, Castle Books, 1995. ISBN 0-7858-0437-4
- Biografie Von Kluge på Deutschen Historischen Museums nettside Lebendiges virtuelles Museum Online
Referanser
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000137, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 32014, oppført som Günter von Kluge
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 165645593
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vd6wfk, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Gene Mueller: «Generalfeldmarschall Günther von Kluge». I: G. Ueberschär (utg.): Hitlers militärische Elite. 68 Lebensläufe. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2011, s. 135.
Eksterne lenker
- (en) Günther von Kluge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons