På Gyvatn-dagen står vi overfor et svært viktig tema som fortjener å bli tatt opp og diskutert i detalj. Påvirkningen som Gyvatn har hatt på livene våre er ubestridelig og relevansen er udiskutabel. Opp gjennom historien har Gyvatn vært gjenstand for en rekke studier, debatter og refleksjoner, noe som viser dens betydning i ulike områder og sammenhenger. I denne artikkelen vil vi fordype oss i verden av Gyvatn, utforske dens mange fasetter og analysere dens innflytelse på vårt nåværende samfunn. For å tilby et fullstendig og objektivt syn, vil vi undersøke ulike synspunkter og argumenter, for å berike vår forståelse av Gyvatn og dens implikasjoner.
Gyvatn | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Agder | ||
Kommune | Evje og Hornnes, Bygland, Åseral | ||
Areal | 4,49 km²[1] | ||
Reguleringshøyde | 564,5–561,5 moh. [1] | ||
Magasinvolum | 12,6 mill. m³[1] | ||
Nedbørfelt | 48,74 km²[2] | ||
Vassdrag | Otra | ||
Tilløp | Stasvassånæ, Kolandsbekken | ||
Utløp | Skjerka | ||
Posisjon | |||
UTM-koord. | 32V 422541 6510512 | ||
![]() Gyvatn 58°43′33″N 7°40′12″Ø |
Gyvatn er en innsjø i kommunene Evje og Hornnes, Bygland og Åseral i Agder. Den har utløp mot sør til elva Skjerka. Innsjøen er regulert som magasin for Uleberg kraftverk.