I våre dager er Gyllent daggry et tema som har fått stor aktualitet i det moderne samfunnet. Med utviklingen av teknologi og globalisering har Gyllent daggry blitt en viktig del av livene våre. Enten på et personlig, faglig eller sosialt plan, har Gyllent daggry blitt et konstant samtaleemne. Fra opprinnelsen til dens virkning i dag, har Gyllent daggry satt dype spor i menneskets historie. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen av Gyllent daggry og dens innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet.
Gyllent daggry | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Land | Hellas | ||
Generalsekretær | Nikolaos Michaloliakos | ||
Grunnlagt | 1. januar 1985 | ||
Hovedkvarter | Athen | ||
Ideologi | Gresk nasjonalisme ultranasjonalisme nynazisme nyfascisme antisemittisme antikommunisme euroskeptisisme Antiglobaliseringsbevegelsen | ||
Politisk posisjon | Far-right | ||
Nettsted | xrisiavgi.com (el) | ||
Flagg | |||
![]() Den greske nasjonalistiske bevegelsen «Gyllent daggry» har partimerke og -flagg som er inspirert av en klassisk, gresk meanderbord. | |||
Gyllent daggry (på gresk Χρυσή Αυγή, Khrysi Avgi) er en kriminell nynazistisk[1] organisasjon og et politisk parti i Hellas, ledet av Nikolaos Mikhaloliakos (Νίκος Μιχαλολιάκος, født 1957). Organisasjonen har uttrykt en militant motstand mot ukontrollert innvandring og sympati med det totalitære, fascistiske regimet til Ioannis Metaxas på 1930-tallet.
Den 7. oktober 2020 ble Gyllent daggry dømt for å være en kriminell organisasjon under dekke av et politisk parti.[2]
Bevegelsen ble grunnlagt i februar 1983 av Nikolaos Mikhaloliakos og ble politisk aktiv i 1993.[3]
Gyllent daggry definerer seg selv som en «folkets nasjonalistbevegelse» og medlemmene som kompromissløse nasjonalister. Lederen er suveren. Partiets politiske motstandere kaller det ofte for nynazistisk, fascistisk og rasistisk. Ledelsen er beskyldt for å være holocaust-benektere, og medlemskap er bare åpent for ariere og folk av gresk slekt, det vil si med «spartansk blod». Medlemmene hilser hverandre med «hitlerhilsen».
Den 28. september 2013 ble flere av de sentrale personer i Gyllent daggry, deriblant Nikolaos Mikhaloliakos arrestert og siktet for å ha opprettet en kriminell organisasjon. Dette skjedde som følge av en etterforskning av drapet på rapperen, og anti-fascisten Pavlos Fyssas. Som konklusjon i en rettssak som pågikk i fem og et halvt år ble 57 av 68 tiltalte partimedlemmer 14. oktober 2020 dømt til lange fengselsstraffer for drap, legemsbeskadigelse, våpenbesittelse og medlemskap i en kriminell organisasjon.[1]
Gyllent daggry stilte første gang til valg i 1994, da både ved europaparlamentsvalget (0,11 % oppslutning) og ved valget til Hellas' parlament (0,07 % oppslutning).[4] Ved parlamentsvalget i 2009 fikk partiet 0,29 prosent av stemmene.[5][6] Det fikk sitt valggjennombrudd ved lokalvalget i 2010, da partiet fikk én representant innvalgt bystyret i hovedstaden Athen.[4]
Gyllent daggry ble representert i Hellas' parlament første gang ved parlamentsvalget i mai 2012 og fikk da 21 representanter. Partiet fikk i juni 2012 innvalgt 18 representanter, i januar 2015 17 representanter og i september samme år, på nytt 18 representanter i nasjonalforsamlingen. Ved valget i 2019 falt partiet ut av Hellas' parlament.
Ved valget til Europaparlamentet i 2014 oppnådde Gyllent daggry to av Hellas' 21 representanter.[7]