Guðmundur Kamban

I dagens verden har Guðmundur Kamban blitt et tema for konstant interesse og debatt. Enten i personlige, sosiale eller globale termer, har Guðmundur Kamban fått betydelig relevans i folks daglige liv. Virkningene merkes på forskjellige områder, enten det er i politikk, økonomi, kultur eller teknologi. Guðmundur Kamban har blitt et sentralt element i beslutningstaking og besluttende handlinger på individuelt og kollektivt nivå. I denne artikkelen vil vi utforske betydningen og virkningen av Guðmundur Kamban i vårt nåværende samfunn, samt diskutere ulike perspektiver og tilnærminger knyttet til dette emnet.

Guðmundur Kamban
Født8. juni 1888[1][2][3]Rediger på Wikidata
Sveitarfélagið Álftanes[4]
Død5. mai 1945[1][2][3]Rediger på Wikidata (56 år)
København
BeskjeftigelseFilmregissør, skribent, dramatiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetIsland
GravlagtFossvogur kirkegård[5]
Guðmundur Kamban på Commons
Minneplate over Kamban i Upsalagade i København

Guðmundur Kamban, opprinnelig Jónsson (født 8. juni 1888 Litlabæ på Álftanesi på Island, skutt 5. mai 1945 i København i Danmark)[6] var en islandsk dramatiker, regissør og forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født i nærheten av Reykjavík som sønn av kjøpmann Jon Hallgrimsson og Guðny Jónsdóttir Pálsson. Han ble student, og arbeidet i studietiden som journalist i en islandsk avis.

I 1910 begynte han studier ved Københavns Universitet, hvor han spesialiserte seg i litteratur.

Forfatter

I 1914 debuterte han med skuespillet Hadda Padda som samme år fikk urpremiere på Det Kongelige Teater og ble hyllet av litteraturkritikeren Georg Brandes. I 1915 flyttet han til New York, og giftet seg her med en av skuespillerne i Hadda Padda – Agnete Jensen Egeberg. De fikk en datter i 1921. Det lyktes ikke Kambam å etablere seg i USA, og i 1917 flyttet han tilbake til København med sin kone. Etter USA-oppholdet ble han en innbitt samfunnskritiker, ikke minst når det gjaldt samfunnets inhumane behandling av kriminelle.

I 1920 fikk han suksess på Dagmarteatret med stykket Vi mordere og ble ansatt som regissør ved samme teater. Stykket ble også vist i Oslo, hvor hovedrollen Norma, ble spilt av Johanne Dybwad.[7] Kamban skrev også historiske romaner, basert på de islandske sagaer, deriblant Skálholttrilogien (1930-1932). I 1923 regisserte han filmen om Hadda Padda og i 1926 Det sovende hus.[8]

Han flyttet til London i 1934, og ble samme år æresdoktor i Island. I 1935 dro han videre til Berlin og vendte i 1938 tilbake til København.

Under okkupasjonen av Danmark mottok Kamban tyske forskningsmidler, og ble heretter sett på som kollaboratør.[9] Da de tyske styrkene kapitulerte den 5. mai ble han etter et håndgemeng skutt i sitt hjem av danske motstandsfolk.[10] Hans lik ble siden ført til Island, hvor det ble begravet på Fossvogur kirkegård.

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Gudmundur Kamban, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Gudmundur-Kamban, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 108090, besøkt 1. april 2021
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 29803
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)
  5. ^ www.gardur.is
  6. ^ Íslenskir leikhúsmenn, leikminjasafn.is
  7. ^ Guðmundur Kamban, 1888-1945 / We murderers; a play in three acts (1970), The Literature Collection
  8. ^ Guðmundur Kamban, Internet Movie Database
  9. ^ Gudmundur Kamban, danskefilm.dk
  10. ^ Íslenskir leikhúsmenn, leikminjasafn.is

Eksterne lenker