Gustav Richter
I det vide universet av emner som dagens samfunn tar opp, har Gustav Richter skilt seg ut som et emne av absolutt relevans. Enten på grunn av dens innvirkning på menneskers daglige liv, dens innflytelse på arbeidsplassen eller dens historiske betydning, har Gustav Richter fanget oppmerksomheten til et bredt publikum i ulike aldre og yrker. I denne artikkelen vil vi utforske de ulike fasettene til Gustav Richter, fra dens opprinnelse til dens utvikling i dag, med sikte på å gi et globalt perspektiv på dette mye diskuterte emnet.
| Gustav Richter | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 3. aug. 1823[1][2][3][4] Berlin | ||
| Død | 3. apr. 1884[1][5][3][4] (60 år) Berlin[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, litograf | ||
| Ektefelle | Cornelie Richter | ||
| Barn | Raoul Richter Hans Richter Reinhold Richter | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen | ||
| Gravlagt | Gamle Sankt Matteus kirkegård i Berlin | ||
| Utmerkelser | Pour le Mérite for vitenskap og kunst | ||
Gustav Carl Ludwig Richter (1823–1884) var en tysk figur- og portrettmaler.
Liv og virke
Bakgrunn
Gustav Richter Richter var sønn av Zimmermeister (tømmermester) Friedrich Gustav Richter og hans hustru Caroline Dorothea (neé Maus).[7]
Malerutdannelse
Han begynte studiene sine på akademiet i Berlin under Eduard Holbein, før han ble student under Cogniet i Paris og studerte i Roma fram til 1849.
Karriere
Fra 1850 til 1852 malte han, sammen med Gustav Heidenreich og Robert Müller, dekorative fresker av norrøne guder over dører i Vaterländischen Saal i Neues Museum i Berlin. Den tekniske kvaliteten på «Oppvekkingen av Jairus' datter» (1856, Nasjonalgalleriet, Berlin) som han malte for kong Fredrik Vilhelm IV, vakte stor begeistring da det ble vist fram, men både dette og det store oljemaleriet «Byggingen av pyramidene» (1859-72) (Maximilianeum, München), bestilt av kongen av Bayern, led under teatralsk patos.
Han slo seg etterhvert til ro med begrensingene i talentet sitt, og begrenset seg deretter til enkeltfigurer og portretter, hvor han hadde større suksess. Den første av en rekke aristokratiske skjønnheter han malte var av prinsesse Carolath (1872).
I en utstilling av flere familiebilder reflekterte kunstneren sin egen familielykke. I 1874 var «Evviva!» som viste kunstneren med sin førstefødte og «Moderlig lykke» som viste konen hans (den yngste datteren til Meyerbeer) sammen med deres andre sønn, blant perlene.
Hans senere verker kombinerer karakterisering med realistiske bildekvaliteter. Eksempler på dette er «Bankierens kone» (1876), «Grevinne Karolyi» (1878) og, best av alle, det kjente portrettet av dronning Louise (1879, Köln museum). Man må også nevne portrettene av keiser Vilhelm I (1876, 1877), keiserinne Auguste Viktoria (1878) og greve Leonhard Graf von Blumenthal (1883, uferdig).
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 7. mai 2014
- ^ Artists of the World Online, oppført som Gustav Karl Ludwig Richter, AOW kunstner-ID 00167403
- ^ a b Akademie der Künste Berlin, ADK member ID 53458, besøkt 9. oktober 2017
- ^ a b RKDartists, oppført som Gustav Carl Ludwig Richter, RKD kunstner-ID 66691, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Autorités BnF, oppført som Gustav Karl Ludwig Richter, BNF-ID 153675251
- ^ Union List of Artist Names, ULAN 500013101, utgitt 14. november 2017, besøkt 25. oktober 2018
- ^ Familienbuch Euregio: Gustav Richter familienbuch-euregio.eu.
Kilder
- New International Encyclopedia
Eksterne lenker
- (en) Gustav Carl Ludwig Richter – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Aus dem Sagenkreis der Edda in the Neues Museum, Berlin.