Gustav Franz Wagner

I denne artikkelen skal vi utforske temaet Gustav Franz Wagner, som har fanget oppmerksomheten til ulike studieretninger og har skapt stor interesse både i det akademiske feltet og i samfunnet generelt. Gustav Franz Wagner har lenge vært gjenstand for debatt og diskusjon, og relevansen har blitt stadig tydeligere de siste årene. Dette emnet har vakt interesse hos forskere, forskere, fagfolk og allmennheten på grunn av dets innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene knyttet til Gustav Franz Wagner, analysere dens implikasjoner, dens historie, dens innflytelse i dag og mulige fremtidige scenarier rundt dette emnet.

Gustav Franz Wagner
Født18. juli 1911Rediger på Wikidata
Wien
Død3. okt. 1980Rediger på Wikidata (69 år)
São Paulo
BeskjeftigelseOffiser, underoffiser, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • KZ-Kommandant Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetØsterrike-Ungarn
Nazi-Tyskland
Brasil
Medlem avSchutzstaffel
Gustav Franz Wagner på Commons

Gustav Franz Wagner (1911–1980) var SS-offiser med graden Oberscharführer[1] og nestkommanderende ved den tyske dødsleiren Sobibór i Polen, der 250 000 jøder ble gasset i hjel under Aksjon Reinhardt. Han ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene, men flyktet til Brasil etter krigen hvor han senere ble arrestert og døde i fengsel.

Liv og virke

Gustav Franz Wagner ble i 1931 medlem av – det i Østerrike fortsatt forbudte – NSDAP i Wien. På grunn av illegale graffiti (hakekors) og plakatklebinger ble han arrestert. Han dro i 1934 til Det tyske rike for å unngå flere arrestasjoner.

Andre verdenskrig

I begynnelsen av andre verdenskrig deltok Wagner i Nazi-Tysklands eutanasiprogram, Aktion T4; han var sendt til Hartheim ved Linz.[2]

Han var kjent som en av de mest brutale SS-mennene, og hørte til dem som valgte ut nyankomne fanger til arbeid i eller utenfor Sobibór. Selv om han ikke var i leiren under oppstanden høsten 1943, deltok han ved blant annet drapene på «arbeidsjødene» fra Treblinka som rev ned barakkene i Sobibór.

I Sobibór var Wagner kommandanten Franz Stangls nærmeste mann, og da Stangl i september 1942 ble kommandant i Treblinka, ble Wagner utnevnt til stedfortreder for Sobibórs nye kommandant, Franz Reichleitner. Flere øyenvitner har senere fortalt om Wagners følelseskulde og sadisme. Han slo eller skjøt egenhendig i hjel internerte, også spedbarn.[3] Han var kjent som «udyret fra Sobibór» og «ulven».[4]

Innhentet i etterkrigstiden

Wagner ble dømt til døden in absentia under Nürnbergprosessene, men klarte sammen med Franz Stangl å flykte til Brasil under pseudonymet «Günther Mendel». Wagner fikk fast oppholdstillatelse den 12. april 1950, og først i mai 1978 ble han avslørt av Simon Wiesenthal og identifisert på en politistasjon i São Paolo av den tidligere fangen Stanislaw Szmajzner[5] (1927-1989) som også hadde etablert seg i Brasil, og i 1967 gjenkjent Franz Stangl.[6]

Utleveringsbegjæringer fra Israel, Østerrike, Polen og Tyskland ble alle avslått av det brasilianske rettsvesen.[7] I et intervju med BBC i 1979 ga Wagner ikke uttrykk for verken anger eller samvittighetsnag, tvert om: «Det ble bare en jobb. Om kveldene snakket vi aldri om arbeidet vårt, vi bare drakk og spilte kort.»[8]

Ifølge sin advokat begikk Gustav Wagner selvmord i fengselet. På et fotografi ser man at han er drept av knivstikk.[9] Knivstikket er imidlertid i ryggen, noe som får dødsfallet til å fremstå som et drap. Szmajzner, som hadde fotografiet av den døde, var mistenkt for å stå bak,[10] også av sin medfange Esther Raab (1922-2015). De hadde begge overlevd Sobibór.[11]

Referanser

  1. ^ A promise at Sobibor (s. 85)
  2. ^ Klee 2007, s. 649
  3. ^ Arad 1999, s. 191f
  4. ^ «Gustav Wagner», tracesofwar.com
  5. ^ Biografier over SS-menn, sobiborinterviews.nl
  6. ^ A promise at Sobibor (s. 174)
  7. ^ Felipe Abal og Janaina Santin: The «Beast of Sobibor» and his extradition by the Brazilian Supreme Court
  8. ^ «Gustav Franz Wagner», findagrave.com
  9. ^ Esther Raab, overlevende fange, intervju i 1992 (s. 8)
  10. ^ Trailer: The goldsmith and the Nazi, dw.com
  11. ^ Shlomo – Der Goldschmied und der Nazi, dokumentar fra Norddeutscher Rundfunk

Litteratur

  • Yitzhak Arad: Belzec, Sobibor, Treblinka: the Operation Reinhard death camps, Bloomington: Indiana University Press 1987, s. 191f.
  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (på tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • The Dark Side of Democracy: Explaining Ethnic Cleansing (på engelska). New York: Cambridge University Press. 2005. ISBN 0-521-53854-8.