I denne artikkelen vil vi utforske temaet Gustaaf Schlegel og fordype oss i viktigheten i ulike sammenhenger. Gustaaf Schlegel har vært gjenstand for interesse og debatt over tid, og dens innflytelse har blitt sett på ulike områder, fra populærkultur til vitenskap og politikk. Opp gjennom historien har Gustaaf Schlegel spilt en betydelig rolle i samfunnet, og dens relevans er fortsatt tydelig i dag. Gjennom denne artikkelen vil vi se på de mange fasettene til Gustaaf Schlegel, dens innvirkning på livene våre, og hvordan den har utviklet seg gjennom årene.
Gustaaf Schlegel | |||
---|---|---|---|
Født | 30. sep. 1840[1][2] Oegstgeest[1] | ||
Død | 15. okt. 1903[2] (63 år) Leiden | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, universitetslærer, naturviter, sinolog | ||
Akademisk grad | Doktorgrad[1] | ||
Far | Hermann Schlegel | ||
Søsken | Leander Schlegel | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene[3][2] | ||
Gravlagt | Begraafplaats Groenesteeg | ||
Medlem av | Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen | ||
Utmerkelser | Prix Stanislas Julien (1887) | ||
Gustaaf Schlegel (født 30. september 1840 i Oegstgeest i Nederland, død 15. oktober 1903 i Leiden) var en nederlandsk sinolog.
Gustaaf Schlegel begynte å lære seg kinesisk allerede i ni års alder. Han fikk et studiestipend i 1854 på betingelse av at han etterpå trådte inn i statens tjeneste.
Han reiste ut i 1857, og ankom samme år Hongkong og så Amoy. Schlegel var i Kina fra 1857 til 1862, det siste årene i Kanton.
Han virket så som kinesisktolk i Batavia på Java fra 1862 til 1872.
Han fikk doktorgrad fra Universitetet i Jena med arbeidet Chinesische Bräuche und Spiele in Europa.
I 1877 ble han professor ved universitetet i Leiden, i en lærestol i kinesisk som ble opprettet for ham. Han var en produktiv forfatter innen mange områder innen sinologien, men det vitenskapelige utbytte av hans forfatterskap led til tider under metodemangler og en trang til å begi seg ut i spekulasjoner. Han grunnla og redigerte sammen med Henri Cordier det sentrale sinologiske tidsskrift T'oung Pao (1890), og utgav en nederlandsk-kinesisk ordbok.