I dag er Guo Shoujing et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker i alle aldre og fra forskjellige deler av verden. Betydningen av Guo Shoujing i dagens samfunn har skapt omfattende debatt og ført til økt interesse for å forstå dens implikasjoner i vårt daglige liv. Fra opprinnelsen til dens innvirkning på nåtiden har Guo Shoujing vært gjenstand for en rekke undersøkelser, diskusjoner og analyser som søker å belyse dens mange dimensjoner. I denne artikkelen vil vi utforske i dybden de ulike aspektene ved Guo Shoujing og dens innflytelse på miljøet vårt, med sikte på å gi en omfattende og oppdatert visjon av dette svært relevante emnet.
Guo Shoujing | |||
---|---|---|---|
Født | 郭守敬 1231[1] ![]() Xingtai (Mongolriket) | ||
Død | 1316[2]![]() Khanbaliq (Yuan-dynastiet, kildekvalitet: formodentlig) | ||
Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, astrolog, politiker, hydraulic engineer ![]() | ||
Nasjonalitet | Yuan[3] | ||
Guo Shoujing (født 1231 i Xingtai i det som i dag er probinsen Hebei i Kina, død 1316, kinesisk: 郭守敬; pinyin: Guō Shǒujìng; Wade-Giles: Kuo Shou-ching, stilnavn Ruosi / 若思) var en kinesisk astronom, ingeniør og matematiker.
Da han var 14 år utviklet Guo Shoujing en vannklokke. I en alder av 16 år begynte han på matematikken og kom til Kubilai Khans observatorium, der han arbeidet med forbedringer av solurets gnomon. Han kalkulerte årets lengde til 365,2425 dager, en verdi som tilsvarer det som defineres som grunnlaget for den gregorianske kalender som ble utviklet tre århundrer etter. Denne kalenderen ble brukt i 364 år. Han studerte også sfærisk trigonometri.
Han utviklet 13 astronomiske instrumenter, blant annet med en oval skive delt i grader og kvartaler av gradene, et redskap som kunne benyttes som astrologisk kompass som kunne hjelpe folk å fastslå nord ved hjelp av stjernene i stedet for magneter, armillarsfærer, ekliptiske teodolitter og andre instrumenter. Han viste seg også å være en fremragende ingeniør ved utformingen av den kunstig anlagte Kunmingsjøen i Beijing som fungerte både som et drikkevannsreservoar og inngikk i transportrutene for levering av korn. Han konstruerte også den aller nordligste del av Keiserkanalen - Tonghui-kanalen (80 km lang).
Han var motstander av astrologisk bruk av astronomien og klarte å foreskrive at forutsigelser av utenomastronomiske hendelser skulle utelukkes fra kalenderberegningene.