Gunnar Torvund
I denne anledning vil vi gå inn i den spennende verdenen til Gunnar Torvund. Dette emnet har fanget oppmerksomheten til utallige mennesker over tid, dets betydning og relevans er udiskutable. Gunnar Torvund er et tema som dekker et bredt spekter av aspekter og kan tilnærmes fra ulike perspektiver. I denne artikkelen vil vi grundig utforske de forskjellige aspektene ved Gunnar Torvund, fra dens opprinnelse til dens virkning i dag. Vi er sikre på at denne detaljerte analysen vil være av stor interesse for våre lesere, siden Gunnar Torvund er et tema som har satt sitt preg på historien og fortsetter å vekke livlig interesse i dag.
| Gunnar Torvund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 9. juli 1948[1][2] Nærbø | ||
| Død | 14. okt. 2019[3] (71 år) | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger | ||
| Søsken | Helge Torvund | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Ingeborg og Per Palle Storms ærespris (2007) Stavanger Aftenblads kulturpris (1988) | ||
Gunnar Torvund (født 9. juli 1948, død 14. oktober 2019) var en norsk billedhugger og maler.
Han var utdannet fra Kongelige Danske Kunstakademi i København 1968-1970 og fra Statens kunstakademi 1970-1972. Han debuterte på Charlottenborg Forårsudstilling i 1970, på Høstutstillingen i 1971 og med separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1974.
Blant hans utsmykningsoppdrag finnes flere altertavler, og bidrag til Mortensrud kirke. Han hadde arbeidsstipend 1977-79, 1994-96 og garantiinntekt fra 1999. Han mottok Ingeborg og Per Palle Storms ærespris i 2007. Torvund vokste opp i Hå kommune på Jæren og var bror av lyrikeren Helge Torvund.
«Hustavle/Krone», skapt i en kombinasjon av furu og glass, som konsentrerer hele den menneskelige eksistens i framstillingen av et hode inne i en luke i et skap – skulpturen blir et meditasjonsobjekt både for livet her på jorden, med individets isolasjon og begrensninger, og for lengselen mot en frelse gjennom en åndelig virkelighet, en mulig religiøs dimensjon. Ikke som kirkekunst, men snarere som en privat altertavle, et profant ikon, om slike finnes. Det er en hustavle som ikke er spesifikt kristen, men vel så mye et grunnleggende humanistisk bilde på menneskets eksistensielle vilkår.
Slike hustavler har det blitt en del av i Torvunds kunstneriske produksjon gjennom årene: Det er som om han har etablert sin egen arketyp, der den viser både til andre hustavler og til grunnleggende forestillinger i menneskelivet
T. Borgen i Stavanger Aftenblad, 13.april 2005[4]
Kirkeutsmykninger
- Altertavle, Furuset kirke (1980)
- Altertavle, Eidsvåg kirke (1982)
- Tornekrone over alteret, Hundvåg kirke (1983–84)
- Altertavle, Lura kirke (1988)
- Altertavle, Greåker kirke (1992)
- Altertavle, Voksen kirke (1998)
- Altertavle, Nore Neset kirke (2000)
- Altertavle, Veldre kirke (2000)
- Altertavle, Mortensrud kirke (2002)
- Altertavle og annen utsmykning, Nærbø kirke (2005)
- Videreutvikling av altertavle, Stathelle kirke (2011)
Referanser
- ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Gunnar_Torvund, besøkt 9. oktober 2017
- ^ KulturNav, KulturNav-ID e602cdd2-971a-4b72-9feb-6c8b5c8c040c, besøkt 9. oktober 2017
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Gunnar_Torvund
- ^ Stavanger Aftenblad, 13.april 2005
Litteratur
- Harald Flor og Kjartan Fløgstad. Gunnar Torvund. Labyrinth Press, 1998. ISBN 9788273930743
- Gunnar Danbolt. Gunnar Torvund. Bergen Kunstforening, 1987
- Erik Egeland. «Skulptøren av det indre liv» I: KUNST, nr 2, 1983
- Gunvald Opstad. «Som et godvær inn i vår kunst» I: Arena, 1982
- Gunnar Sørensen. «Konstruksjon-Uttrykkskraft-Visjon» I: KUNST, nr 1, 1979