Gunnar Berg (norsk partisan)
Denne artikkelen vil ta for seg temaet Gunnar Berg (norsk partisan), som er ekstremt relevant og interessant i dag. Gunnar Berg (norsk partisan) er et tema som har skapt stor debatt og har fanget oppmerksomheten til mange mennesker på ulike felt. Opp gjennom historien har Gunnar Berg (norsk partisan) vært gjenstand for studier, analyse og refleksjon, noe som har bidratt til dens utvikling og forståelse i en aktuell kontekst. Videre har Gunnar Berg (norsk partisan) spilt en betydelig rolle i livet til mange mennesker, direkte eller indirekte påvirket ulike aspekter av samfunnet. Derfor er det viktig å utforske og fordype seg i viktigheten og relevansen av Gunnar Berg (norsk partisan), så vel som dens implikasjoner og konsekvenser i dag.
| Gunnar Berg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 13. feb. 1912[1] Vardø[2] | ||
| Død | 20. nov. 1941[1] (29 år) Langbunes ved Kiberg, Finnmark Falt i kamp med tyske styrker | ||
| Beskjeftigelse | Sagbruksarbeider | ||
| Ektefelle | Solveig Berg | ||
| Parti | Norges Kommunistiske Parti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Gunnar Berg (født 13. februar 1912 i Vardø, død 20. november 1941[3] på Langbunes ved Kiberg) var en norsk motstandsmann og partisan, drept i kamp med tyske styrker i 1941 på oppdrag for Den røde armé.
Liv og virke
Bakgrunn
Berg giftet seg i 1936 med den norsk-finske Vardø-jenta Solveig. Det unge ekteparet fikk to barn, men opplevde at begge småjentene døde etter få måneder.
Etter at de giftet seg hadde de bosatt seg i Jakobsnes, der selskapet Pasvik Timber på 1930-tallet bød på jobb og inntekt, - samt et aktivt fagforeningsmiljø der kommunistene hadde solid fotfeste. Sagbruksarbeider Gunnar Berg og kona meldte seg begge inn i Norges Kommunistiske Parti. Solveig Berg var aktiv i det lokale revylivet, der målet blant annet var å skaffe hardt tiltrengte inntekter til NKPs avis Finnmark Fremtid.
Annen verdenskrig
Da de tyske okkupantene rykket inn i landet i 1940 følte mange kommunister seg utsatt. Verken Gunnar Berg eller kona hadde noen framtredende posisjoner i NKP, men søsteren hans Hildur var gift med en av landsdelens mest profilerte kommunister, Gotfred Johan Hølvold. Liksom flere kjente NKP-ere i Nord-Norge besluttet de to familiene seg tidlig på høsten 1940 til å dra østover og søke tilflukt i Sovjet. I månedsskiftet august/september satte fiskeren Aksel Fagervik flyktningene i land på Fiskerhalvøya.
Mens kona og Hølvold-familien snart fulgte andre norske flyktninger sørover på Kolahalvøya til den norske kolonien som dette året oppsto ved Apatity, påtok Berg seg oppgaven å rekognosere for Sovjet i det tysk-okkuperte Norge. Alt ved juletider var han tilbake i hjemlandet, og gjorde flere turer til distriktene rundt hjembyen. Han kunne rapportere fra en landsdel der tyskerne bygde opp store styrker.
Etter at Tyskland angrep Sovjet sommeren 1941 fikk operasjonene i nord en annen karakter. 15. september 1941 landsatte russerne en styrke på 13 mann på Langbunes nær Kiberg i et forsøk på å opprette en partisangruppe bak fiendens linjer. På den treløse Varangerhalvøya ble gruppa oppdaget, og nedkjempet av tyske styrker.
Gunnar Berg døde i en trefning 20. november, vel to måneder etter at de hadde gått i land. Han er begravd i Vardø. I Sovjet skulle hans barnløse krigsenke senere bli en av de norske stemmene som manet til motstandskamp i Radio Moskvas sendinger til det okkuperte Norge.
Minnesmerke
Gunnar Berg er blant de ni partisanene som blir hedret på partisaner-minnesmerke ved Vardø, en bauta med inskripsjonen «Frihet og liv er ett / Nordahl Grieg 17. mai 1940 / Evig minne til russiske og norske patrioter som falt i kampene mot fascismen! / Russland takker dere»[4]
Referanser
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, «Minneside basert på bilder og gravminnedata for Gunnar Berg, født Vardø, (13.februar 1912 - 20.oktober 1941).», besøkt 14. november 2021
- ^ Folketellingen i Norge i 1920, www.digitalarkivet.no
- ^ Minneside basert på bilder og gravminnedata for Gunnar Berg, Slekt og Data Gravminnebasen (Boka Våre falne angir 20. oktober som dødsdato, gravsteinen 20. november)
- ^ Minnesmerket i Slekt og Data Gravminnebasen
Kilder
- Side 74-76. Morten Jentoft: Radio Moskva, Gyldendal, Oslo 2012
- Side 236. Våre falne, første bok, Oslo 1949