Gudstjenestebok for Den norske kirke
Nå for tiden har Gudstjenestebok for Den norske kirke blitt et tilbakevendende tema i diskusjoner og debatter verden over. Betydningen av Gudstjenestebok for Den norske kirke gjenspeiles i dens innvirkning på samfunn, økonomi og politikk, noe som gjør det til et interessepunkt for både forskere, ledere og innbyggere. Gjennom historien har Gudstjenestebok for Den norske kirke forårsaket flere endringer og transformasjoner, og skapt både entusiasme og kontrovers. I denne artikkelen vil vi ta for oss ulike aspekter knyttet til Gudstjenestebok for Den norske kirke og analysere virkningen i ulike sammenhenger. Fra sin innflytelse på dagliglivet til sin rolle på den globale scenen, fortsetter Gudstjenestebok for Den norske kirke å innta en relevant plass på alles agendaer.
 | Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Gudstjenestebok for Den norske kirke inneholder forskrifter og ordninger for gudstjenester og kirkelige handlinger i Den norske kirke.
Den gjeldende gudstjenesteboken ble godkjent til bruk i Den norske kirke ved «kongelige resolusjoner 1977-1990 og etter vedtak i Kirkemøtet 1986-1991» og ble tatt i bruk i 1992.
Gudstjenesteboken kalles gjerne i dagligtalen for alterboken – som tidligere var det offisielle navnet på den (dansk-)norske offisielle kirkes nedskrevne liturgiske forskrifter og ordninger.
Gudstjenesteboken er delt i to større hoveddeler:
- Del 1: Gudstjenester (høymesse, familiegudstjeneste, høytidsgudstjenester (jul, påske m.m.), skolegudstjeneste, temagudstjeneste, skriftemålsgudstjeneste osv.)
- Del 2: Kirkelige handlinger (dåp, konfirmasjon, skriftemål, ekteskap, gravferd, vigsling osv.)
I forbindelse med en ny gudstjenestereform i Den norske kirke, skal en ny bok erstatte den gamle, med ny liturgi, som omfatter både liturgiens innhold og tonesetting. Den nye gudstjenesteboken skal bli hetende Den norske kirkes gudstjenestebok 2011.[1]
Se også
Referanser