Grønnstein
I dagens verden er det uunngåelig å ikke være nysgjerrig på Grønnstein. Enten vi snakker om et aktuelt tema, en historisk person eller et naturfenomen, vekker Grønnstein stor interesse i samfunnet. Påvirkningen av Grønnstein kan observeres på forskjellige områder, fra populærkultur til akademia, inkludert politikk og økonomi. Derfor er det relevant å grundig utforske alt relatert til Grønnstein, forstå dets betydning og innvirkningen det har på livene våre. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Grønnstein, og utforske dens forskjellige fasetter og dens betydning i den nåværende konteksten.
| Kleberstein | |||
|---|---|---|---|
 Grønnstein med mye kloritt | |||
| Hovedmineral | kloritt, epidot, amfibol, albitt | ||
| Gruppe | metamorf | ||
| Tetthet i g/cm3 | 2,7 | ||
| Bruksområde | byggeråstoff | ||
| Liste over bergarter | |||
Grønnstein er en regionalmetamorf bergart, som dannes når basalt og diabas utsettes for temperaturer på 300–450 °C og et trykk på 1–4 kilobar. Den inneholder grønne mineraler som kloritt, epidot og amfibol. Et annet vanlig mineral er albitt, som kan ha varierende farge.
Grønnstein finnes særlig utbredt i Trondheimsfeltet, spesielt rundt Trondheim. Både her, og mange andre steder langs kysten fra Karmøy til Lyngen, er grønnsteinen dannet fra basalt avsatt i undersjøiske vulkanutbrudd i overgangen mellom kambrium og ordovicium. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen havnet basalten i røttene til fjellkjeden og ble omdannet til grønnstein.
En av de mest kjente forekomstene på Bømlo i Hordaland var underlagt dagbrudd fra tidligere tider på Hespriholmen, og er et viktig kjennetegn for Komsakulturen i steinalderen. Også i Flora kommune fantes et steinbrudd med eksport til store deler av Norden i eldre tider.
Grønnstein er en dårlig vanngiver og det er vanskelig å finne grunnvann i grønnstein-lag.[1]
Alle de tre store pukkverkene i Trondheim driver på den samme åren av grønnstein og gabbro. Årsproduksjonen i 2002 var mellom 750 000–1 050 000 tonn. Grønnsteinen er godt egnet til byggeråstoff, men den slites fort og gir mye piggdekkstøv når den brukes som tilslag i asfalt.[2]
Referanser
- ^ Karakterisering av grunnvannforekomster Arkivert 8. november 2011 hos Wayback Machine. – NVE nr 16-2008.
- ^ Pukk og grus i Trondheimsregionen Arkivert 2015-10-23, hos Wayback Machine. Samarbeidsutvalget for Trondheimsregionen, 2006