Grunnlovsdag
I den vide verden av Grunnlovsdag er det et stort mangfold av tilnærminger, meninger og perspektiver. Kompleksiteten til dette emnet/individet/begivenheten har generert uendelige diskusjoner og debatter over tid, og har blitt et sentralt element i ulike kunnskapsområder. Fra dens innvirkning på samfunnet til dens innflytelse på populærkulturen, har Grunnlovsdag fanget oppmerksomheten til både forskere, eksperter og fans. I denne artikkelen vil vi utforske noen av de mest relevante og fascinerende fasettene ved Grunnlovsdag, og analysere dens betydning og implikasjoner i forskjellige sammenhenger.
En grunnlovsdag er en høytidsdag som hedrer grunnloven i en stat. Grunnlovsdagen feires gjerne på årsdagen for lovens undertegnelse, kunngjørelse eller ikrafttredelse, eller i noen tilfeller, for å minnes overgangen til konstitusjonelt monarki. Grunnlovsdagen er i noen tilfeller også landets nasjonaldag, men dette gjelder langt i fra alle land.
- Mexico, 5. februar (1917)
- Belarus, 15. mars (1994)
- Serbia, 27. april (1835)
- Polen, 3. mai (1791)
- Japan, 3. mai (1947)
- Mikronesiaføderasjonen, 10. mai (1979)
- Nauru, 17. mai (1968)
- Norge, 17. mai (1814). Se 17. mai (grunnlovsdag)
- Danmark, 5. juni (1849, 1953)
- Sverige, 6. juni (1809, 1974)
- Armenia, 5. juli (1995)
- Sør-Korea, 17. juli (1948)
- Slovakia, 1. september (1992)
- USA, 17. september (1787)
- Den dominikanske republikk, 6. november (1884)
- Tadsjikistan, 6. november (1994)
- Aserbajdsjan, 12. november (1995)
- Spania, 6. desember (1978)
- Romania, 8. desember (1991)
- Thailand, 10. desember (1932)
- Russland, 12. desember (1993)
- Republikken Kina i Taiwan, 25. desember (1946)
Eksterne lenker
- (en) Constitution Day – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
