Grue prestegjeld

I dagens artikkel skal vi utforske temaet Grue prestegjeld i dybden, et tema som har fanget oppmerksomheten til forskere, filosofer, vitenskapsmenn og allmennheten. Grue prestegjeld har vært gjenstand for debatt og studier i århundrer, og dets relevans i dagens samfunn er ubestridelig. Fra dens innvirkning på teknologi og vitenskap, til dens implikasjoner på kultur og kunst, har Grue prestegjeld vist seg å være et mangefasettert fenomen som fortjener vår oppmerksomhet. Gjennom denne artikkelen vil vi analysere de forskjellige fasettene til Grue prestegjeld, undersøke dens opprinnelse, dens utvikling over tid og dens innflytelse på den moderne verden. Gjør deg klar til å legge ut på en fascinerende reise gjennom forviklingene til Grue prestegjeld!

Grue kirke

Grue prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Solør prosti i Hamar bispedømme i Den norske kirke. Det omfattet Grue kommune i Hedmark fylke, og hovedkirken var Grue kirke.

Grue prestegjeld og dets sogn er nå en del av Grue kirkelige fellesråd underlagt Hamar domprosti.

Historikk

Grǫfu sókn á Sóleyjum[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.[2] Grue prestegjeld går antakelig tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.[3]

I Povel Huitfeldts Stiftsbok fra 1574-77 omtales følgende kirker i Gruffue Sogenn:

Grue prestegjeld dannet grunnlaget for Grue formannskapsdistrikt opprettet i 1837.[6]

Ved kgl.res. av 4. august 1863 ble Brandval sogn utskilt fra Grue prestegjeld som Brandval prestegjeld, gjeldende fra 13. desember 1863.[7]

Fra 2004 ble prestegjeldet som administrativ enhet faset ut av Den norske kirke, og fra 2012 gikk det også ut av lovverket.[8]

Menigheter

Prestegjeldet hadde ved sin avvikling følgende menigheter:[9]

Referanser

  1. ^ Rygh, O. (Oluf) (1900). Norske Gaardnavne. Kristiania: Fabritius. s. 248. 
  2. ^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 34. 
  3. ^ Hole, Ivar (1950). Hosanger kyrkje og Hosanger prestegjeld gjennom 200 år. s. 18-19. 
  4. ^ (no) «Berger kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  5. ^ (no) «Furulund kirkested». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
  6. ^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612. 
  7. ^ Love, Anordninger, Kundgjørelser, aabne Breve, Resolutioner m.m., der vedkomme Kongeriget Norges Lovgivning og offentlige Bestyrelse. Christiania: Grøndahl. 1865. s. 691. 
  8. ^ Endringer i gravferdsloven og kirkeloven - Rundskriv 20.12.2011. regjeringen.no
  9. ^ «Kirkelig enheter og endringer i prosti og menigheter». docplayer.me. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS. 2009. Besøkt 5. mars 2023. 
Autoritetsdata