Greve av Wisborg

I våre dager har Greve av Wisborg blitt et tema med stor relevans i samfunnet. Siden fremveksten har Greve av Wisborg vekket interesse og debatt på ulike områder, generert motstridende meninger og dybdeanalyser. Dens innvirkning er ikke begrenset til en enkelt sektor, men har gjennomsyret ulike aspekter av dagliglivet, og har påvirket alt fra politikk til populærkultur. Dette er grunnen til at det er viktig å fordype seg dypere i betydningen og implikasjonene av Greve av Wisborg, for å forstå dens sanne omfang og være i stand til å håndtere dens langsiktige konsekvenser. I denne artikkelen vil vi utforske i detalj de ulike dimensjonene til Greve av Wisborg, samt dens innvirkning på dagens samfunn.

Storhertug Adolf av Luxembourg ga i 1892 nevøen Oscar Bernadotte og ektefellen hans titlene greve og grevinne av Wisborg
Monument til Folke Bernadotte i Danmark

Tittelen greve av Wisborg (svensk: greve af Wisborg) tilhører mannlige etterkommere av fire svenske prinser som giftet seg morganatisk uten den svenske kongens tillatelse. De og deres etterkommere tapte også retten til å arve den svenske tronen. De fire prinsene tapte alle sine svenske titler og fikk etternavnet Bernadotte. De mottok tittelen greve av Wisborg fra den regjerende storhertuginnen eller storhertugen av Luxembourg.[1][2] Grevene av Wisborg tilhører ikke den naturaliserte svenske adelen, men gruppen av «ikke-introdusert adel» uten sete på Riddarhuset, dvs. de regnes som utenlandsk adel. Disse slektene er med i Ointroducerad adels förening og Carl Johan Bernadotte var i årrekke foreningens formann.

De fire tidligere prinsene av Sverige som ble gjort til greve av Wisborg var:

  • Oscar Bernadotte (1859–1953), andre sønn av kong Oscar II av Sverige. Han giftet seg morganatisk og mistet alle sine svenske titler den 15. mars 1888. Han ble gjort til greve av Wisborg av storhertug Adolf av Luxembourg 2. februar 1892. Moren til Oscar, dronning Sofie av Norge og Sverige var halvsøster til storhertug Adolf. En mulig forklaring på valget av Wisborg-tittelen er at Oscar tidligere var hertug av Gotland og at festningen Visborg (da stavet Wisborg) ligger på Gotland.
  • Lennart Bernadotte (1909–2004), eneste sønn av prins Vilhelm av Sverige, hertug av Södermanland. Han giftet seg morganatisk og mistet alle sine svenske titler den 11. mars 1932. Han ble gjort til greve av Wisborg av storhertuginne Charlotte av Luxembourg 2. juli 1951. Lennart titulerte seg selv som prins Lennart Bernadotte, men bruken av prinsetittelen ble aldri anerkjent av Carl XVI Gustav av Sverige.
  • Sigvard Bernadotte (1907–2002), andre sønn av kong Gustav VI Adolf av Sverige. Giftet seg morganatisk og mistet sine svenske titler 8. mars 1934. Han ble gjort til greve av Wisborg av storhertuginne Charlotte av Luxembourg 2. juli 1951. Sigvard gjorde igjen krav på sin tidligere tittel prins av Sverige den 28. mai 1983, men dette ble aldri anerkjent av kong Carl XVI Gustav.
  • Carl Johan Bernadotte (1916–2012) fjerde sønn av Gustav VI Adolf av Sverige. Han giftet seg morganatisk og mistet sine svenske titler den 19. februar 1946. Han ble gjort til greve av Wisborg av Charlotte av Luxembourg 2. juli 1951.

Alle fire er kalt prins Bernadotte i disse dokumentene.

De agnatiske (mannlig linje) etterkommerne av disse fire tidligere prinsene bærer tittelen greve av Wisborg. I praksis inkluderes ofte etternavnet deres i tittelen, greve Bernadotte av Wisborg. Den mest kjente etterkommeren er Folke Bernadotte, en sønn av Oscar Bernadotte, den første greven av Wisborg.

En femte svensk prins, Carl (1911–2003), giftet seg morganatisk og mistet sine svenske titler i 1937. Han ble tildelt tittelen prins Bernadotte av svogeren Leopold III av Belgia. Hans agnatiske etterkommere innehar tittelen greve Bernadotte.

Referanser

  1. ^ Mémorial Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. du Grand Duché de Luxembourg, 30. april 1892.
  2. ^ Mémorial Arkivert 21. juli 2015 hos Wayback Machine. du Grand Duché de Luxembourg 13. august 1951, s. 1135