I dagens verden har Gresk malle blitt et tema med stor interesse og relevans. Populariteten til Gresk malle har økt de siste årene, og har skapt stor innvirkning på ulike områder. Både på det personlige og faglige plan har Gresk malle stått i sentrum og skapt stor debatt i samfunnet. Denne artikkelen tar sikte på å analysere fenomenet Gresk malle grundig, og utforske dets ulike fasetter og dets innflytelse på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne analysen søker vi å belyse Gresk malle og tilby en bred og objektiv visjon som kan bidra til å bedre forstå dens betydning og innvirkning på vårt nåværende samfunn.
Gresk malle | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Nomenklatur | |||
Silurus aristotelis Garman, 1890 | |||
Populærnavn | |||
gresk malle | |||
Hører til | |||
Silurus, Siluridae, Siluriformes | |||
Økologi | |||
Habitat: | stillestående vann | ||
Utbredelse: | Hellas (endemisk) |
Gresk malle (Silurus aristotelis) er en ferskvannsfisk i mallefamilien Siluridae som bare er funnet i Hellas. Den er i slekt med europeisk malle (S. glandis) og minner om denne i utseende og levevis. Den skal kunne bli 150 cm og 30 kg[1]. Også gresk malle er en rovfisk som hører hjemme i innsjøer og stilleflytende elver med mudderbunn. Den finnes naturlig bare i Akhelóos-vassdragets nedre løp, men er satt ut flere steder. I Volvi-sjøen har den utkonkurrert europeisk malle, som hørte naturlig hjemme i sjøen. Gresk malle selv er truet av overfiske og forurensninger i sitt naturlige leveområde [2].