I våre dager har Gregor XI blitt et tema med stor relevans i dagens samfunn. Siden fremveksten har den fanget oppmerksomheten og vekket interessen til et bredt spekter av publikum. Enten på grunn av dens innvirkning på hverdagen, dens historiske relevans eller dens innflytelse på populærkulturen, har Gregor XI spilt en grunnleggende rolle i utviklingen og utviklingen av samfunnet. I denne artikkelen vil vi utforske virkningen og viktigheten av Gregor XI i detalj, analysere dens forskjellige fasetter og tilby et unikt innblikk i dette fascinerende emnet.
Gregor XI Gregorius XI | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 1329[1][2][3]![]() Rosiers-d'Égletons | ||
Død | 27. mars 1378![]() Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest (1371–) ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Università degli Studi di Perugia | ||
Far | Guillaume II Roger | ||
Mor | Marie de Chambon | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Santa Francesca Romana | ||
Dåpsnavn | Pierre Roger de Beaufort | ||
Valgt | 1370 | ||
Innsatt | 5. januar 1371 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | - | ||
Festdag | - | ||
Forgjenger | Urban V | ||
Etterfølger | Urban VI | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Se også liste over paver |
Gregor XI, døpt Pierre Roger de Beaufort (født 1329 på slottet Maumont i Limoges i Frankrike, død 27. mars 1378 i Roma i Italia) var pave i Avignon og i Roma fra 30. desember 1370 og frem til sin død.
Pierre Roger de Beaufort ble født på slottet Maumont i Limoges. Han var brorsønn av pave Klemens VI som overøste ham med formaninger, og gjorde ham til kardinaldiakon i 1348, bare 18 år gammel. Han var dermed allerede blitt kardinal før han tok fatt på teologiske studier ved universitetet i Perugia.
Han gikk skarpt til angrep på John Wyclifs lære.
Han ble valgt til Urban Vs etterkommer, og 4. januar 1371 tok han navnet Gregorius og ble bispeviet og innsatt som pave dagen etter.
Gregor XI gjorde den tabbe å sende franskmenn som legater til de italienske småstatene, noe som førte til opprør mot kirkestaten i Firenze. Han ekskommuniserte alle byens borgere, og Katarina av Siena ble sendt for å megle.
Han mislyktes i sine forsøk på å forsones med den greske kirke, å megle mellom England og Frankrike og å skape fred mellom de små fyrstedømmene i Sør-Europa.
I november 1375 ga han biskopen i Odense, Valdemar Podebusk, og den danske erkebiskopen av Lund, Niels Jensen Bild,[4] i oppgave å dra til Sverige for å iaktta og skrive en rapport om Birgitta av Vadstena.[5] Etter et besøk hos erkebiskopen i Lund fortsatte Podebusk alene til Vadstena, der han frøs seg gjennom et iskaldt opphold 21.–31. mars 1377. Pave Gregor ønsket opplysninger om Birgitta ut fra spørsmålet om hun var verdig til å helgenkåres, og Podebusks rapport om Birgittas livsførsel og de mirakuløse helbredelsene hun skulle ha utført, fikk avgjørende betydning for pavekirkens forståelse av hennes personlighet og liv.[6]
Gregor XI hadde sitt pavesete i Avignon, inntil han i 1377 fikk flyttet det tilbake til Roma.