Gravrøys
I den følgende artikkelen skal vi fordype oss i temaet Gravrøys, som har skapt stor interesse og debatt den siste tiden. Fra opprinnelsen til dens relevans i dag har Gravrøys vært gjenstand for studier og analyse av ulike spesialister på feltet, som har bidratt med ulike perspektiver og tilnærminger til dette temaet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige fasettene til Gravrøys, fra dens praktiske implikasjoner til dens innvirkning på samfunnet. I tillegg vil vi undersøke utviklingen over tid og analysere de nåværende trendene rundt den. Uten tvil er Gravrøys et fascinerende tema som fortjener å bli behandlet uttømmende og kritisk, så vi inviterer deg til å gå inn i denne spennende verdenen og oppdage alt bak Gravrøys.
.jpg)
Gravrøyser er graver som, i motsetning til gravhauger, i sin helhet består av stein uten synlig innblanding av jord. [1] De kan ha en toppet eller hvelvet profil, og grunnflaten kan være rund, oval, trekantet eller avlang. De kan ligge enkeltvis i landskapet, eller samlet i gravrøys-felt. Ofte ligger gravrøysene på lett synlige steder i landskapet, slik at de skulle sees fra en farled, på vann eller land.
Gravrøysene er kjent fra yngre steinalder til sen vikingtid.
Gravrøyser finnes mange steder i Norge; naturlig nok særlig der det er god lokal tilgang til stein, som ved Raet. Kulturlandskapet på Mølen i Brunlanes, med sine i alt 230 gravrøyser, er et av de mest storslagne i Norge.
Galleri
-
Trollberg, Indre Østfold. -
Gravrøys på Karlsvikodden østligst i Tønsberg kommune. -
Holtekjæråsen, Tjøme. -
-
Mølen -
Røysfelt i Bærumsmarka. -
-
Kalvehageneset i Homborsund, Grimstad.
Referanser
- ^ [https://www.nb.no/items/a79ce6d6733eb15d485d5f31d8202f80?page=81&searchText=Gravr%C3%B8ys Anne-Sophie Hygen: Fornminnevern og forvaltning. NIKU temahefte nr. 1. 1995.