I denne artikkelen vil vi utforske Grønn skattepolitikk i dybden, et emne som har fanget oppmerksomheten til både eksperter og entusiaster. Fra opprinnelsen til den nåværende utviklingen, vil vi analysere dens innvirkning på ulike områder og dens relevans i dagens samfunn. For å gjøre dette vil vi undersøke ulike aspekter knyttet til Grønn skattepolitikk, som dets historiske implikasjoner, dets innflytelse på populærkulturen og dets fremtidige potensial. Gjennom disse sidene vil vi oppdage kompleksiteten og nyansene som gjør Grønn skattepolitikk til et fascinerende og flerdimensjonalt emne, verdig å studere og debattere.
Grønn skattepolitikk ble som begrep benyttet av Grønn skattekommisjon som avga sin innstilling til Finans- og tolldepartementet 6. juni 1996.[1]
Politikken kan ha ulike siktemål:
En skattepolitikk som søker å fremme økologisk bærekraftige aktiviteter kan erstatte eller komplettere lovgivning. Ofte søker en slik politikk å holde det totale skattetrykket konstant ved å redusere andre skatter i tilsvarend omfang.
Miljøavgifter er de avgifter som samfunnet krever til fordel for miljøet. Avgiftene kan legges på for eksempel produkter eller på utslipp av forurensninger.
Indirekte virkninger (eksternaliteter) er utilsiktede virkninger av en handling. For den som foretar handlingen betyr virkningene lite, og han tar derfor ikke hensyn til dem, men virkningene kan ha stor betydning for samfunnet som helhet. F. eks.: Bruk av privatbil med indirekte virkninger som støy, forurensning og arealbeslag. De indirekte virkningene er en type markedssvikt, med andre ord er markedene ikke perfekte.