Goran Hadžić

I denne artikkelen om Goran Hadžić vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver rundt dette brede og relevante temaet i dagens samfunn. Fra opprinnelsen og utviklingen, til dens implikasjoner i ulike områder av dagliglivet, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å bedre forstå de mange dimensjonene som Goran Hadžić omfatter. Gjennom forskning og refleksjon søker vi å belyse aspekter som er lite kjent eller omdiskutert, for å berike vår forståelse av Goran Hadžić og dets implikasjoner i samtiden.

Goran Hadžić
Født7. sep. 1958Rediger på Wikidata
Vinkovci
Død12. juli 2016[1]Rediger på Wikidata (57 år)
Novi Sad[2]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • President
  • Списак председника Републике Српске Крајине (1992–1994) Rediger på Wikidata
PartiJugoslavias kommunistforbund (–1990)
Det serbiske demokratiske parti (1990–)
NasjonalitetSerbia
GravlagtNovi Sad
Goran Hadžić på Commons

Goran Hadžić (serbisk: Горан Хаџић, født 7. september 1958 nær Vinkovci i dagens Kroatia, død 12. juli 2016[3] i Novi Sad i Serbia) var en etnisk serbisk tidligere politisk leder for Den serbiske republikken Krajina (Srpska Krajina) i Kroatia og grenseområdet mot Vest-Bosnia. Han var anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og ble 20. juli 2011 arrestert i Serbia.[4] Hadžić var anklaget for 14 tilfeller av krigsforbrytelser, spesielt fordrivelse av sivile kroater fra Krajina-området 1991–94. Han var også anklaget for delaktighet i massakren i Vukovar i november 1991, da 250 kroater ble drept.

Hadžić ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men døde før rettssaken var over.[5]

Politisk karriere

Goran Hadžić i 2011.

I oppveksten var han aktiv i ungkommunistene i Jugoslavia, og senere i Serbias demokratiske parti (SDS). Han deltok i sammenstøtet mellom kroater og serbere ved Plitvice (hans fødeby), som startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Hadžić i økende grad tok på seg rollen som politisk lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. Han ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992, hvor han avløste Milan Babic.

I februar 1994 endte hans periode som statsminister for Krajina-republikken, men han fortsatte som lokal leder fram til 1997 etter at Milan Martić hadde blitt Krajinas «president» og sendte Hadžić ut av regjeringsledelsen. Da Srem-baranja-distriktet ble integrert i Kroatia, flyttet Hadžić etterhvert til Serbia, og deltok blant annet ved Arkans begravelse i 2000.

Anklage for krigsforbrytelser

4. juni 2004 utstedte Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia arrestordre på Hadžić, som da bodde i Novi Sad. Men han slapp unna og levde i skjul. Arrestasjonen og utleveringen av Ratko Mladić i juni 2011 førte til økt oppmerksomhet mot Hadžić, som da ble den siste krigsforbrytertiltalte fortsatt på frifot. En måned senere ble han selv arrestert. Hadžić ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag den 22. juli 2011. Rettssaken mot Hadžić ble avbrutt i april 2016 da Hadžić var for syk til å være til stede.[3]

Referanser

  1. ^ Europe 1, «Décès de Hadzic, ex-chef des Serbes de Croatie, soupçonné de crimes de guerre», verkets språk fransk, utgitt 12. juli 2016, besøkt 13. juli 2016
  2. ^ www.lemonde.fr
  3. ^ a b NTB. «Krigsforbrytertiltalt opprørsleder død». Besøkt 12. juli 2016. 
  4. ^ «Serbia holds Croatia war crimes suspect Goran Hadzic», BBC News, 20. juli 2011. Besøkt 20. juli 2011.
  5. ^ France-Presse, Agence (13. juli 2016). «Goran Hadžić, last Yugoslav war fugitive arrested, dies». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 27. oktober 2020. 

Eksterne lenker

Autoritetsdata