I denne artikkelen om Goran Hadžić vil vi utforske ulike aspekter og perspektiver rundt dette brede og relevante temaet i dagens samfunn. Fra opprinnelsen og utviklingen, til dens implikasjoner i ulike områder av dagliglivet, vil vi fordype oss i en detaljert analyse som vil tillate oss å bedre forstå de mange dimensjonene som Goran Hadžić omfatter. Gjennom forskning og refleksjon søker vi å belyse aspekter som er lite kjent eller omdiskutert, for å berike vår forståelse av Goran Hadžić og dets implikasjoner i samtiden.
Goran Hadžić | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 7. sep. 1958![]() Vinkovci | ||
Død | 12. juli 2016[1]![]() Novi Sad[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Jugoslavias kommunistforbund (–1990) Det serbiske demokratiske parti (1990–) | ||
Nasjonalitet | Serbia | ||
Gravlagt | Novi Sad | ||
Goran Hadžić (serbisk: Горан Хаџић, født 7. september 1958 nær Vinkovci i dagens Kroatia, død 12. juli 2016[3] i Novi Sad i Serbia) var en etnisk serbisk tidligere politisk leder for Den serbiske republikken Krajina (Srpska Krajina) i Kroatia og grenseområdet mot Vest-Bosnia. Han var anklaget for krigsforbrytelser av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia og ble 20. juli 2011 arrestert i Serbia.[4] Hadžić var anklaget for 14 tilfeller av krigsforbrytelser, spesielt fordrivelse av sivile kroater fra Krajina-området 1991–94. Han var også anklaget for delaktighet i massakren i Vukovar i november 1991, da 250 kroater ble drept.
Hadžić ble tiltalt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten, men døde før rettssaken var over.[5]
I oppveksten var han aktiv i ungkommunistene i Jugoslavia, og senere i Serbias demokratiske parti (SDS). Han deltok i sammenstøtet mellom kroater og serbere ved Plitvice (hans fødeby), som startet krigen i Kroatia i april 1991. Det var Milan Martić som ledet de serbiske politistyrkene i sammenstøtet, mens Hadžić i økende grad tok på seg rollen som politisk lederskikkelse i Krajina, og var i juni 1991 blant «regjeringsmedlemmene» i en etnisk serbisk «regjering» for områder i Vest-Bosnia og Kroatia hvor etniske serbere var i flertall. Han ble «statsminister» i den nydannede serbiske Krajina-republikken den 26. februar 1992, hvor han avløste Milan Babic.
I februar 1994 endte hans periode som statsminister for Krajina-republikken, men han fortsatte som lokal leder fram til 1997 etter at Milan Martić hadde blitt Krajinas «president» og sendte Hadžić ut av regjeringsledelsen. Da Srem-baranja-distriktet ble integrert i Kroatia, flyttet Hadžić etterhvert til Serbia, og deltok blant annet ved Arkans begravelse i 2000.
4. juni 2004 utstedte Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia arrestordre på Hadžić, som da bodde i Novi Sad. Men han slapp unna og levde i skjul. Arrestasjonen og utleveringen av Ratko Mladić i juni 2011 førte til økt oppmerksomhet mot Hadžić, som da ble den siste krigsforbrytertiltalte fortsatt på frifot. En måned senere ble han selv arrestert. Hadžić ble utlevert til krigsforbrytertribunalet i Haag den 22. juli 2011. Rettssaken mot Hadžić ble avbrutt i april 2016 da Hadžić var for syk til å være til stede.[3]