Goldbergvariasjonene
I dagens verden er Goldbergvariasjonene et tema som har fått enestående relevans. Fra opprinnelsen til i dag har Goldbergvariasjonene vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser på ulike områder. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken eller kulturen, har Goldbergvariasjonene satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Goldbergvariasjonene, analysere dens betydning, evolusjon og ettervirkninger i den moderne verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten til Goldbergvariasjonene og dens innflytelse på våre daglige liv.
Goldbergvariasjonene BWV 988 er en «klaviatursuite» (Aria mit 30 Veränderungen), opprinnelig for cembalo skrevet av Johann Sebastian Bach for en av hans elever.[1][2] Suiten ble bygd over et sarabandetema fra Anna Magdalenas lille bok (med klaverøvelser), ispedd to folkemelodier mot slutten. Etter innledningen følger 30 variasjoner.
Eleven het Johann Gottlieb Goldberg, og var cembalist hos den russiske ambassadøren i Dresden (Grev Keyserlingk). Greven hadde vondt for å få sove, og hadde derfor musikere til å spille godnattmusikk. Greven likte komposisjonen så godt, at han betalte et honorar på hundre Louis d'or i rent gull. Dette var den beste betalingen Bach fikk for noe verk ellers.
Variasjonene ble utgitt som bind 4 i hans «Clavierübungen IV» i 1742.[2]
Variasjonene er blitt mye spilt av konsertpianister gjennom årene. I nyere tid er særlig Glenn Goulds tolkning som er særlig kjent.
Verket er også transkribert, til to klaverer av Josef Gabriel Rheinberger (organist og komponist fra Liechtenstein)
Av andre arrangementer kan nevnes:
- 1938 – Józef Koffler, for strykeorkester transcription for orchestra / string orchestra
- 1984 – Dmitri Sitkovetsky, for strykertrio transcription for string trio
- 1987 – Jean Guillou, for orgel
- 1988 – Joel Spiegelman, for synthesizer
- 1997 – József Eötvös, for gitar
- 1998 – Abram Bezuijen, orgel innspilling
- 2000 – Jacques Loussier, arrangement for jazz trio
- 2003 – Karlheinz Essl („Gold.Berg.Werk“) for strykertrio og live-electronics
- 2007 – Simone Dinnerstein
- 2009 – Catrin Finch, komplett transkripsjon for harpe
Referanser
- ^ Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1986. ISBN 8251772567.
- ^ a b Cappelens musikkleksikon. no: Cappelen. 1979. ISBN 8202036860.