Goldbergvariasjonene

I dagens verden er Goldbergvariasjonene et tema som har fått enestående relevans. Fra opprinnelsen til i dag har Goldbergvariasjonene vært gjenstand for studier, debatt og kontroverser på ulike områder. Enten på grunn av sin innvirkning på samfunnet, økonomien, politikken eller kulturen, har Goldbergvariasjonene satt et uutslettelig preg på historien. I denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige aspektene ved Goldbergvariasjonene, analysere dens betydning, evolusjon og ettervirkninger i den moderne verden. Gjennom en tverrfaglig tilnærming vil vi søke å forstå kompleksiteten til Goldbergvariasjonene og dens innflytelse på våre daglige liv.

Tittelsiden til førsteutgaven av Goldbergvariasjonene.

Goldbergvariasjonene BWV 988 er en «klaviatursuite» (Aria mit 30 Veränderungen), opprinnelig for cembalo skrevet av Johann Sebastian Bach for en av hans elever.[1][2] Suiten ble bygd over et sarabandetema fra Anna Magdalenas lille bok (med klaverøvelser), ispedd to folkemelodier mot slutten. Etter innledningen følger 30 variasjoner.

Eleven het Johann Gottlieb Goldberg, og var cembalist hos den russiske ambassadøren i Dresden (Grev Keyserlingk). Greven hadde vondt for å få sove, og hadde derfor musikere til å spille godnattmusikk. Greven likte komposisjonen så godt, at han betalte et honorar på hundre Louis d'or i rent gull. Dette var den beste betalingen Bach fikk for noe verk ellers.

Variasjonene ble utgitt som bind 4 i hans «Clavierübungen IV» i 1742.[2]

Variasjonene er blitt mye spilt av konsertpianister gjennom årene. I nyere tid er særlig Glenn Goulds tolkning som er særlig kjent.

Verket er også transkribert, til to klaverer av Josef Gabriel Rheinberger (organist og komponist fra Liechtenstein)

Av andre arrangementer kan nevnes:

1938 – Józef Koffler, for strykeorkester transcription for orchestra / string orchestra
1984 – Dmitri Sitkovetsky, for strykertrio transcription for string trio
1987 – Jean Guillou, for orgel
1988 – Joel Spiegelman, for synthesizer
1997 – József Eötvös, for gitar
1998 – Abram Bezuijen, orgel innspilling
2000 – Jacques Loussier, arrangement for jazz trio
2003 – Karlheinz Essl („Gold.Berg.Werk“) for strykertrio og live-electronics
2007 – Simone Dinnerstein
2009 – Catrin Finch, komplett transkripsjon for harpe

Referanser

  1. ^ Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1986. ISBN 8251772567. 
  2. ^ a b Cappelens musikkleksikon. no: Cappelen. 1979. ISBN 8202036860.