I den følgende artikkelen vil Goebbelsbarna bli behandlet fra et omfattende og detaljert perspektiv, med sikte på å gi en dyp forståelse av dette emnet. Ulike aspekter knyttet til Goebbelsbarna vil bli analysert, inkludert opprinnelse, innvirkning på dagens samfunn, mulige løsninger eller fremtidige implikasjoner. I tillegg vil ulike meninger og perspektiver fra eksperter på temaet presenteres, for å berike debatten og gi en mer komplett visjon. Formålet med denne artikkelen er å fremme kunnskap og refleksjon rundt Goebbelsbarna, med den hensikt å fremme en bredere og mer kritisk forståelse av dette temaet.
Goebbelsbarna er betegnelsen på Josef og Magda Goebbels' seks barn, og som ble drept av sin mor i Førerbunkeren 1. mai 1945. Joseph Goebbels var propagandaminister i det nazistiske Tyskland fra 1933 til 1945 og blant Adolf Hitlers nærmeste medarbeidere.
I forkant av drapene hadde SS-legen Helmuth Kunz forsøkt å overtale foreldrene å sende barna til et sykehus under Røde Kors' beskyttelse, men de nektet dette utfra begrunnelsen om at de var jo Goebbels' barn.
Barna hadde lagt seg og Kunz ga da dem en morfininjeksjon hver slik at de skulle sovne, med begrunnelse at dette var en slik sprøyte «barn og soldater nå må ha». Men Kunz klarte ikke å forgifte barna og Magda fikk da tak i Hitlers personlige lege, dr. Ludwig Stumpfegger som assiserte henne mens hun etter omtrent ti minutter forgiftet barna ved å åpne munnen og knuse giftampullen mellom tennene på de sovende barna. Den eldste, Helga hadde i de siste dagene før drapene vært urolig og spurt hva som skulle skje. Kvestelser på kroppen og stygge skrammer i ansiktet kan tyde på at hun har satt seg til motverge og at de måtte bruke vold.
Barna hadde tidligere vært profilert i propagandaen som en del av Goebbels «perfekte nasjonalsosialistiske familie».
Alle hadde fornavn som begynte på bokstaven H, som en oppkalling etter Hitler.
Magda var gift med industriherren Günther Quandt fra 1921 til 1929, og hadde fra dette ekteskapet sønnen Harald. Han tjenestegjorde som løytnant i Luftwaffe under krigen og satt i krigsfangenskap ved krigens slutt. Slik ble han det eneste familiemedlemmet som overlevde krigen. Han ble en ledende industrimann i etterkrigstidens Tyskland, men døde i 1967 da hans privatfly falt ned over Italia. Han etterlot seg fem barn.