Gnosis

I dagens verden er Gnosis et tema som har fått aktualitet på ulike samfunnsområder. I årevis har Gnosis vært gjenstand for debatt og analyse på grunn av dens innvirkning på folks daglige liv. Enten det er på det vitenskapelige, sosiale, politiske eller kulturelle feltet, har Gnosis vist seg å være et konstant interessepunkt for forskere, eksperter og allmennheten. I denne artikkelen vil vi utforske hvordan Gnosis har påvirket ulike samfunnsområder og hva dets implikasjoner er for nåtid og fremtid. Gjennom dyp analyse søker vi å bedre forstå viktigheten og omfanget av Gnosis i dag.

Gnosis er et gresk substantiv i betydningen kunnskap (γνῶσις, gnōsis), viten eller innsikt,[1][2] men også erkjennelse. Begrepet ble benyttet blant ulike hellenistiske religioner og filosofier i den gresk-romerske verden under antikken.[1][3] Det er fortsatt benyttet som filosofisk og teologisk begrep. Gnosis har gitt navn til gnostisisme,[1] og bygger andre ledd av begrepene diagnose og prognose.

Gnosis har historisk blitt brukt for dypere innsikt innen religiøse temaer.[4] Innen gnostisisme og mysteriereligion betegner gnosis åndelig kunnskap.

Etymologi

Gnosis er et gresk substantiv i hunkjønn som betyr «kunnskap» eller «forståelse».[5] Det er ofte benyttet for personlig kunnskap samholdet med intellektuell kunnskap (εἴδειν eídein), som med det franske connaître samholdet med savoir, spanske conocer samholdet med saber, det italienske conoscere samholdt med sapere, tyske kennen heller enn wissen, eller moderne gresk γνωρίζω samholdet med ξέρω.[6]

Et beslektet gresk begrep er adjektivet gnostikos, «kognitiv»,[7] et rimelig vanlig adjektiv i klassisk gresk.[8] Begrepet synes ikke å ha blitt benyttet for å indikere noen form for mystisk, esoterisk eller skjult mening i tekstene til Platon, men isteden uttrykte en form for høyere innsikt og evne/dyktighet tilsvarende talent.[9]

I tiden etter antikken, i den hellenistiske tidsalder, ble begrepet i økende grad assosiert med mysteriekulter.

Gnosis i eldre tradisjon

Siden hellenistisk tid, fra rundt 305 f.Kr. har begrepet gnosis først og fremst blitt benyttet i betydningen åndelig innsikt. Selv i Det nye testamentet ble ordet benyttet kun i denne meningen hvor gnosis er enheten av åpenbarelse og lydighet til Gud. Menneskene har i Det nye testamentet kunnskap om Gud kun gjennom gnosis som åpenbarelse og gnosis inneholder ikke, i motsetningen til Platon, noen form for rasjonell meddelelse, kun et rent eksistensielt innhold. I Tomas’ gjerninger, et apokryfisk skrift fra oldkirken, skrevet på gresk ca år 220-240 e.Kr., er gnosis tilsvarende benyttet.[10]

Se også

  • Gnostisisme

Referanser

  1. ^ a b c Ramelli, Ilaria L. E. (2018): «Gnosis/Knowledge», i Hunter, David G.; van Geest, Paul J. J.; Lietaert Peerbolte, Bert Jan (red.): Brill Encyclopedia of Early Christianity Online. Leiden and Boston: Brill Publishers. doi:10.1163/2589-7993_EECO_SIM_00001440. ISSN 2589-7993 2589-7993.
  2. ^ Porter, Stanley E. (2016): «What Do We Mean by Speaking of Paul and Gnosis/Knowledge? A Semantic and Frequency Investigation» i: Porter, Stanley E.; Yoon, David (red.): Paul and Gnosis. Pauline Studies. Vol. 9. Leiden and Boston: Brill Publishers. pp. 7–22. doi:10.1163/9789004316690_003. ISBN 978-90-04-31668-3. LCCN 2016009435. S2CID 147727033.
  3. ^ May, Gerhard (2008): «Part V: The Shaping of Christian Theology - Monotheism and creation» i: Mitchell, Margaret M.; Young, Frances M. (red.): The Cambridge History of Christianity, Volume 1: Origins to Constantine. Cambridge: Cambridge University Press. s. 434–451, 452–456. doi:10.1017/CHOL9780521812399.026. ISBN 9781139054836.
  4. ^ Svenska Akademiens ordbok: «Gnosis» Arkivert 17. juni 2016 hos Wayback Machine., hentet 15. desember 2012
  5. ^ Liddell Scott oppslagsord γνῶσις, εως, ἡ, A. seeking to know, inquiry, investigation, esp. judicial, «τὰς τῶν δικαστηρίων γ.» D.18.224; «τὴν κατὰ τοῦ διαιτητοῦ γdeetr.» Id.21.92, cf. 7.9, Lycurg.141; «γ. περὶ τῆς δίκης» PHib.1.92.13 (iii B. C.). 2. result of investigation, decision, PPetr.3p.118 (iii B. C.). II. knowing, knowledge, Heraclit.56; opp. ἀγνωσίη, Hp. Vict.1.23 (dub.); opp. ἄγνοια, Pl.R.478c; "ἡ αἴσθησις γ. τις" Arist.GA731a33: pl., "Θεὸς γνώσεων κύριος" LXX 1 Ki.2.3. b. higher, esoteric knowledge, 1 Ep.Cor.8.7,10, Ep.Eph.3.19, etc.; «χαρισάμενος ἡμῖν νοῦν, λόγον, γνῶσιν» PMag.Par.2.290. 2. acquaintance with a person, «πρός τινα» Test. ap.Aeschin.1.50; «τῶν Σεβαστῶν» IPE1.47.6 (Olbia). 3. recognizing, Th.7.44. 4. means of knowing, «αἱ αἰσθήσεις] κυριώταται τῶν καθ᾽ ἕκαστα γ.» Arist.Metaph.981b11. III. being known, «γνῶσιν ἔχει τι», = «γνωστόν ἐστι», Pl.Tht.206b. 2. fame, credit, Hdn.7.5.5, Luc.Herod.3. IV. means of knowing: hence, statement in writing, PLond.5.1708, etc. (vi A. D.). V. = γνῶμα, Hsch. s. h. v.
  6. ^ Pagels, Elaine (1995): The Origin of Satan. Allen Lane, The Penguin Press. s. 167.
  7. ^ Oppslagsord hos LSJ γνωστ-ικός, ή, όν, A. of or for knowing, cognitive: ἡ -κή (sc. ἐπιστήμη), theoretical science (opp. πρακτική), Pl.Plt.258b.c., etc.; τὸ γ. ib.261b; «ἕξεις γ». Arist.AP0.100a11 (Comp.); «γ. εἰκόνες» Hierocl.in CA25p.475M.: c. gen., able to discern, Ocell. 2.7. Adv. "-κῶς" Procl.Inst.39, Dam.Pr.79, Phlp.in Ph.241.22.
  8. ^ I Perseus’ databank 10x , Cratylus, Theaetetus, Sophist, Statesman 2x Plutarch, Compendium libri de animae procreatione + De animae procreatione in Timaeo, 2x Pseudo-Plutarch, De musica
  9. ^ Cooper & Hutchinson: «Introduction to Politikos», i: Cooper, John M. & Hutchinson, D. S. (red.) (1997): Plato: Complete Works, Hackett Publishing Co., Inc. ISBN 0-87220-349-2.
  10. ^ Mead, George Robert Stow & Ronan, Stephen (1987): The Complete Echoes from the Gnosis. London, Chthonios Books, s. 113.