Glasiologi

I denne artikkelen skal vi analysere og diskutere i detalj temaet Glasiologi, et tema som har fanget oppmerksomheten til mennesker fra ulike felt og som har skapt stor interesse for samfunnet generelt. Glasiologi er et tema som har utløst debatter og motstridende meninger, på grunn av dets relevans og innvirkning på ulike aspekter av dagliglivet. Gjennom denne artikkelen vil vi utforske de forskjellige perspektivene og tilnærmingene knyttet til Glasiologi, samt deres implikasjoner og mulige konsekvenser i fremtiden. Denne analysen søker å fremme en dypere og mer fullstendig forståelse av temaet, med sikte på å fremme en konstruktiv og berikende dialog.

Glasiologi er læren om isbreer og prosessene knyttet til dem.

Forskning i glasiologi foregår for en stor del i Antarktis. I Norge gis det også gode muligheter til forskning på isbreene.

Typer

Det finnes to hovedkategorier av isbreer:

  • Alpine breer – «iselver» som renner ned fjellsiden og er avgrenset av dalsider og danner en bretunge i enden.
  • Innlandsis – store områder som er dekket med tykk is; dette forekommer bare ved høye breddegrader som Grønland/Antarktis.

Soner på isbreer

  • Akkumulasjon, hvor isen dannes raskere enn avsmeltingen.[1]
  • Ablasjon, hvor summen av smelting og fordampning (sublimasjon) er større enn mengden av snø som tilføres hvert år.

Likevektslinje er grensen der akkumulasjon (pålagring) er lik ablasjon (avsmelting).[2] Denne er i konstant bevegelse avhengig av de rådende klimaforhold.[3][4]

Massebalanse er om forholdet mellom pålagring (akkumulasjon) og smelting (ablasjon) på en isbre. Breer med negativ massebalanse avtar i volum, mens de med positiv balanse øker i volum.

Bevegelse

Ablasjon
svinn på grunn av smelting og fordampning.
Botn
hulformet depresjon slipt ut av breens øverste del.
Strømning
bevegelse (av is) i konstant retning.
Bresprekk
sprøtt brudd (sprekking av is) under det stress som dannes når bevegelse skjer for raskt til at isen kan sige nedover. Det skjer f.eks. når midten av breen beveger seg raskere enn kantene;

Alp, Horn : spir av fjell som er dannet av headward erosion av en ring rundt en fjelltopp.

Plucking/Quarrying
adhesjon av isen til bergarten er sterkere enn kohesjon av bergarten, og deler av bergarten løsner med isstrømmen.
Bresjø
en innsjø som er dannet ved bunnen av en dalbre når breen har smeltet.
Spylerenne
Dannes ved hydraulisk erosjon av is og fjell under en iskant. Spylerennen er resultatet i det underliggende fjell når isen har smeltet.

Glasiale avsetninger

Lagdelte

Israndavsetning
Utvasket sand/grus fra fronten av isbreer, funnet på en slette
Dødisgrop
isblokk som smelter og etterlater en forsenkning eller grop
Esker
markert rygg av grus/sand, muligens dannet av elv som renner under stillestående is
Kame
lagdelt materiale som bygger opp lave, bratte høyder
Varv
vekslende tynne sedimentlag (grove og fine) i en bresjø. På sommeren avsettes mer og grovere materiale enn på vinteren.

Ikke lagdelte

Till-usortert : (glasialt mel til grus) avsatt av receding/advancing isbreer, slik at det dannes morener og drumliner

Morene
(Terminal) materiale avsatt ved enden; (Ground) materiale avsatt i det isbreen smelter; (lateral) materiale avsatt langs sidene.
Drumlin
avlang grushaug.
Endemorene, Ra
stor subglasial avlang haug på tvers av isens bevegelsesretning.

Kjente glasiologer

Referanser

  1. ^ Holck, Per (29. august 2024). «akkumulasjon». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 6. oktober 2024. 
  2. ^ Nesje, Atle (1995). Brelære. Høyskoleforl. s. 26. ISBN 8276340229. 
  3. ^ Klimaendringer i nord (Ottar; nr 4, 1999). Tromsø museum. 1999. 
  4. ^ Sørbel, Leif (1995). Fysisk geografi. Gyldendal. s. 96. ISBN 8205228892. 

Litteratur

Eksterne lenker