Gjøkesyre
I dagens verden har Gjøkesyre blitt et tema med stor relevans og interesse. Siden fremveksten har Gjøkesyre fanget oppmerksomheten til eksperter og entusiaster, og skapt debatt og refleksjon på ulike områder. Dens innvirkning har ikke gått upåaktet hen, delvis på grunn av dens innflytelse på det moderne samfunnet. I denne artikkelen vil vi fordype oss i den fascinerende verdenen til Gjøkesyre, utforske dens mange fasetter og fremheve dens betydning i forskjellige sammenhenger. Gjennom detaljert analyse vil vi oppdage implikasjonene og omfanget av Gjøkesyre i dagens verden.
| Gjøkesyre | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Oxalis acetosella L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| gjøkesyre, gaukesyre, syre | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Gjøkesyreordenen | ||
| Familie | Gjøkesyrefamilien | ||
| Slekt | Gjøkesyreslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | skog og kratt | ||
| Utbredelse: | Europa og Vest-Asia | ||
Gjøkesyre (eller gaukesyre) (Oxalis acetosella) er en plante av gjøkesyrefamilien, som danner teppeliknende matter på delvis skyggefull skogbunn – ofte som eneste art eller sammen med hvitveis.
Blomstene er hvite med fem kronblad og gule støvbærere, og tydelig markerte lilla nervetråder i kronbladene. Om natten og i regnvær lukker blomsten seg og henger ned. Den blomstrer fra tidlig om våren til langt utpå høsten. Om våren produserer den vanlige, åpne (chasmogame) blomster, mens den om sommer og høst produserer blomster som ikke åpner seg (kleistogami).[1]
Planten har sterkt grønne, omvendt hjerteformede «trekløverblad» med syrlig smak og innhold av kalsium. Den syrlige smaken skyldes at planten inneholder oksalsyre. Den tygges ofte av barn og kan brukes i salater, men i store mengder er den giftig.
Gjøkesyre er som maiblom en skyggeplante, som har god evne til å utnytte lavt lysintensitet og sur skogbunn. Den vokser i hele Norge, men er ikke vanlig i Finnmark. Planten er observert i opp til 1 000 moh. høyde i fjellet i Sør-Norge.
Referanser
- ^ Berg, H. & P. Redbo-Torstensson (1998). «Cleistogamy as a bet-hedging strategy in Oxalis acetosella, a perennial herb». Journal of Ecology. 86: 491-500. doi:10.1046/j.1365-2745.1998.00272.x.
Eksterne lenker
- (en) gjøkesyre i Global Biodiversity Information Facility
- (no) gjøkesyre hos Artsdatabanken
- (sv) gjøkesyre hos Dyntaxa
- (en) gjøkesyre hos ITIS
- (en) gjøkesyre hos NCBI
- (en) gjøkesyre hos The International Plant Names Index
- (en) gjøkesyre hos Tropicos
- (en) Kategori:Oxalis acetosella – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Oxalis acetosella – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Oxalis acetosella – detaljert informasjon på Wikispecies
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler gjøkesyre som Oxalis acetosella med status «spiselig».
