Gjøglerørn

I dagens verden er Gjøglerørn et tema som skaper stor interesse og debatt. I flere tiår har Gjøglerørn fanget oppmerksomheten til eksperter på ulike felt, så vel som allmennheten. Dens innvirkning på samfunnet, økonomien og kulturen gjør det til et relevant emne som er verdt å analysere. I denne artikkelen vil vi utforske ulike perspektiver på Gjøglerørn og dens innflytelse på ulike områder. Fra dets opprinnelse til dets mulige fremtidige konsekvenser, vil vi fordype oss i en uttømmende analyse av Gjøglerørn, og gi et omfattende syn på emnet og dets relevans i dag.

Gjøglerørn
Nomenklatur
Terathopius ecaudatus
Lesson, 1830
Populærnavn
gjøglerørn
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenHaukefugler
FamilieHaukefamilien
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

EN — Sterkt truet

]

Gjøglerørn (Terathopius ecaudatus) er en middelstor ørn i haukefamilien (Accipitridae). Dens nærmeste slektning er slangeørn. Den er eneste medlem av slekten Terathopius.

Gjøglerørnen lever i Afrika sør for Sahara, og særlig i det sørlige Afrika; den forekommer også i sørvestlige delen av Den arabiske halvøy.[1] Den finnes normalt på savanner og i åpne skogsterreng, og unngår generelt tette skoger og våtmarker. Den er både jeger og åtseleter, og vil fange pattedyr på størrelsen til små antiloper, fugler, reptiler, og insekter.[2]

Gjøglerørn er i 2020 oppført som sterkt truet på IUCNs rødliste.[1]

Beskrivelse

Gjøglerørnen er lett gjenkjennelig med sitt røde ansikt, nebb, og ben, som gir kontrast til den mørke fjærdrakten. Hodet og undersiden er svart, baksiden og halen brun, og skuldrene er grå. Hunnen skiller seg fra hannen med å ha brune sekundære vingefjær. Halen er meget kort, og sammen med den hvite og svarte undersiden av vingene er den lett å identifisere i luften. Hunner kan også skilles fra hanner i luften ved at de har et smalt bånd av svart langs kanten på vingene, mens den svarte kanten hos hannene er mye bredere. Ungfugler er brune i fargen, har grønnaktig ansiktshud, og har lengre halefjær enn voksne. Det tar sju til åtte år å nå voksen fjærdrakt og farge. Voksne når en lengde på gjennomsnittlig 55-70 cm, og vingespennet kan nå opp til 186 cm.[3]

Opphav til navnet

Det engelske navnet på gjøglerørn er bateleur og kommer fra det franske ordet for «gateunderholder». Dette franske ordet brukes også for linedansere, og fuglen har fått sitt navn etter hvordan den justerer vingene fra side til side som om den prøver å holde balansen mens den svever i luften. Denne karakteristiske bevegelsen i luften er også et avslørende tegn når den skal identifiseres.

Referanser

  1. ^ a b c BirdLife International. 2020. Terathopius ecaudatus. The IUCN Red List of Threatened Species 2020: e.T22695289A174413323. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2020-3.RLTS.T22695289A174413323.en. Downloaded on 06 June 2021.
  2. ^ Bateleur Species text in The Atlas of Southern African Birds.
  3. ^ Gjøglerørn Arkivert 22. september 2015 hos Wayback Machine. på bloggen Idle Wanderer

Eksterne lenker