Gjerd
I denne artikkelen skal vi utforske temaet Gjerd dypt, et emne som har fanget oppmerksomheten til mange mennesker de siste årene. Gjerd har skapt stor interesse og debatt på ulike områder, fra vitenskap til politikk, inkludert populærkultur. Gjennom denne artikkelen vil vi undersøke de forskjellige aspektene ved Gjerd, fra dens opprinnelse og utvikling, til dens innvirkning på dagens samfunn. I tillegg vil vi diskutere meninger og perspektiver til eksperter på emnet, samt personlige erfaringer til de som har vært direkte involvert i Gjerd. Denne artikkelen har som mål å gi leserne en bred forståelse av Gjerd og oppmuntre til kritisk refleksjon rundt dette temaet som er så relevant i dag.
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Gjerd var en skatteytelse som statsmakten påla bøndene. Gjerden var hjemlet i det gammelnorske lovverket og kunne anta spesifikke former, som smørgjerd (skatt betalt med smør eller verdien av smør) og gjengjerd.
Gjengjerd
Gjengjerden (også kalt veitslegjerd og sølvskatt) var en avløsning av kongens veitslerett, altså kongens rett til underhold for seg selv og sitt følge når han drog i gjestebud gjennom landet. Den avløste også den såkalte bordleidangen, en leidangsskatt til mat for kongens bord.
Gjengjerden oppsto i norsk senmiddelalder (1400–1536). I 1405 ble det blant annet gitt gjengjerd da Erik av Pommern kom til Norge, likeledes da Christian II kom hit i 1514. Likeledes ble det gitt gjengjerd til kroningen av Frederik I i 1528 og til hyllingen av kronprins Frederik, den senere Frederik II, i 1548.
Fra oppkrevingen av gjengjerden på Østlandet er det bevart skattelister som er en viktig kilde til bosetningshistorien i denne delen av landet. Skattelistene forteller at bøndene i grupper av forskjellig størrelse ble stilt ansvarlig for innbetalingen av skatten.