Giulio Cesare Monteverdi

Denne artikkelen vil ta for seg temaet Giulio Cesare Monteverdi, som for tiden har skapt stor interesse og debatt. Giulio Cesare Monteverdi er et relevant tema i dagens samfunn, siden det påvirker ulike områder av dagliglivet. Opp gjennom historien har Giulio Cesare Monteverdi vært gjenstand for analyse og refleksjon, skapt motstridende meninger og fremkalt en lang rekke reaksjoner. I denne forstand er det avgjørende å analysere Giulio Cesare Monteverdi grundig for å forstå dens innvirkning på samfunnet og utforske mulige løsninger eller tilnærminger for å løse dette problemet. For å gi en helhetlig og berikende visjon, vil denne artikkelen samle ulike perspektiver og argumenter knyttet til Giulio Cesare Monteverdi, med det formål å tilby et globalt og reflektert blikk på denne problemstillingen.

Giulio Cesare Monteverdi
Født1573[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Cremona
Død1630[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Salò
BeskjeftigelseKomponist, organist Rediger på Wikidata
SøskenClaudio Monteverdi
Periodebarokkmusikk
InstrumentPipeorgel, orgel

Giulio Cesare Monteverdi (1573–1630/1631) var en italiensk komponist og organist. Han var en yngre bror av komponisten Claudio Monteverdi.

Liv og virke

Giulio Cesare Monteverdi var sønn av barbér og sårlege Baldassare Monteverdi (født rundt 1542) og Maddalena Zignani (død rundt 1576). Selv om familien levde i beskjedne kår, fikk de to eldste sønnene en grundig musikalsk utdanning hos Marcantonio Ingenieri, kapellmester ved katedralen i Cremona.[trenger referanse]

I 1602 var Giulio Monteverdi musico ved hoffet til hertugen av Mantova og ble i 1609 utnevnt til kapellmester. I likhet med broren og andre kunstnere ved hoffet til Huset Gonzaga ble han oppsagt i 1612. Han ble deretter organist ved hovedkirka i Castelleone og i 1620 kapellmester ved Salò-domen.[trenger referanse]

De få verkene som er bevart etter Giulio Monteverdi, blant dem 25 motetter, viser noe påvirkning fra Claudio Monteverdi. Giulio fungerte som utgiver av Claudios trestemmige Scherzi musicali (1607) og publiserte to egne stykker i samlingen. I samme verk publiserte Giulio en presis klargjøring av Claudios forslag om å dele musikken i to retninger, den gamle renessansestilen (prima prattica) og den nye barokkstilen (seconda prattica). Claudio publiserte forslaget som et tilsvar til Giovanni Artusis angrep på ham og den nye musikkstilen han representerte.[trenger referanse]

Referanser

  1. ^ opac.vatlib.it, VcBA-ID 495/123082
  2. ^ a b Musicalics, Musicalics komponist-ID 92081, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b Muziekweb, Muziekweb musiker-ID M00000254959, besøkt 9. oktober 2017
  4. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ps9zqc, besøkt 9. oktober 2017
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12377620c, besøkt 10. oktober 2015

Kilder

Eksterne lenker